Det finnes store renteforskjeller mellom innvandrere og etniske nordmenn, men årsaken kan skyldes både av forskjellige lånekanaler og informasjonsmessige barrierer. 

Det kommer frem i en ny rapport fra Samfunnsøkonomisk Analyse bestilt av Finansdepartementet som skulle undersøke diskriminering i bankers utlånspraksis. 

Dette er de viktigste funnene i rapporten:

Samfunnsøkonomisk Analyse fant at i årene 2015-2020 var boliglånsrenten til innvandrere 0,4 prosent høyere enn for etniske nordmenn. Etter at de hadde justert for kredittforhold fant de en tydelig ulikhet mellom innvandreres vilkår og etniske nordmenn sine. 

Innvandrere fra Asia (ekskl. Midtøsten) betalte også høyere rente enn innvandrere fra Europa. Forskjellen ble riktignok mindre for norskfødte barn av innvandrerforeldre, men var likevel stor nok til å konstatere enn forskjell.

En av de viktigste årsakene til forskjellen var ifølge rapporten at innvandrere sjeldnere brukte digitale lånesøknader (20 prosent) enn etniske nordmenn (50 prosent). Boliglånsrenten er i gjennomsnitt lavere på digitale kanaler enn fysiske, så dette kan ha bidratt til økte renteforskjeller.

De fant også at innvandrermenn brukte mer forbrukslån enn menn med norskfødte foreldre, noe som kan være en indikasjon på at innvandrere har dårligere tilgang på boliglån. Hvis man justerte for kanalen brukt for å oppta lånet fant man bare minimale forskjeller i rente mellom innvandrere og folk med norskfødte foreldre, noe som kan tyde på at ulike lånekanaler bidrar mye til renteforskjellene mellom etniske grupper.

Finnes forebyggende tiltak

For å minske forskjellene i lånevilkår mellom innvandrere og etniske nordmenn foreslår Samfunnsøkonomisk Analyse noen konkrete tiltak som kan forebygge informasjonsmessige barrierer og dårlig valg av lånekanaler: 

• Opprette et informasjonsorgan som kan hjelpe innvandrere med språkutfordringer, dokumentasjon og digitale ferdigheter.

• Kreve høyere kunnskapsgrunnlag hos bankene knyttet til ulike inntekts- og forbruksforskjeller slik at de bedre kan dokumentere forsvarligheten av å gi lån til låntakere med innvandrerbakgrunn.

• Justere utlånsforskriften slik at man kan åpne opp for mer individuell vurdering. Her mener de for eksempel at egenkapitalkravet treffer innvandrere spesielt hardt fordi de ofte ikke har hatt tid til å opparbeide seg egenkapital i Norge.

• Kreve at banker, ved løpende renteforhold, aktivt flytter låntakere over til den beste renten.

• Pålegge banker å fjerne prisforskjeller som ikke er knyttet til distribusjonskostnader. Det vil for eksempel si at bankene ikke skal kunne gi uforholdsmessige dyre lån til de som søker lån i person opp i mot de som søker digitalt dersom det ikke eksisterer store distribusjonskostnader som gir grunnlag for det.