Etter at staten har satt av en milliard kroner ekstra over de neste fem årene til forskning på kunstig intelligens og digital teknologi, mener leder for Finansforbundet, Vigdis Mathisen, at det er viktig at dette innebærer å kartlegge konsekvenser av teknologien. 

– Det er liten tvil om at kunstig intelligens vil ha enorm påvirkning på arbeidslivet. Vi er derfor positive til at regjeringen nå prioriterer forskning på området. Dette også bør innebære å se på hvilke konsekvenser disse teknologiene har på arbeidslivet, sier hun i pressemeldingen. 

Flere store finansaktører har tatt i bruk teknologi som bruker kunstig intelligens som hjelp, blant annet Frende, Klarna og Horde. Sistnevnte for å hjelpe kunder å prute på renten for kundene.

Rapporten fra Finansforbundet om bruken av kunstig intelligens (2022), så bruker 85% av norske banker og forsikringsselskaper KI-teknologi hver eneste dag. De sier at de tidligere har etterlyst myndighetenes fokus på hvilke konsekvenser økt bruk av kunstig intelligens har på næringslivet og samfunnet for øvrig.

Midlene skal fordeles av Forskningsrådet. Kunnskapsdepartementet opplyser at satsingen gjelder følgende tre hovedområder:

• Forskning på KI-teknologier
• Forskning på hvordan KI-teknologier kan brukes innenfor næringslivet, offentlig sektor, og innenfor ulike akademiske områder
• Forskning på konsekvensene av KI på samfunnet, herunder etikk, tillit, personvern, demokrati og rettsikkerhet.

– Vi merker oss spesielt det siste området. Forskning på hvilke konsekvenser økt bruk av kunstig intelligens vil ha på samfunnet, deriblant arbeidslivet, er et svært viktig arbeid, sier Mathisen. Hun påpeker også at arbeidet med regulering av kunstig intelligens må bli prioritert.