Kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik la nylig frem en handlingsplan som skal bidra til at flere blir inkludert i det digitale samfunnet. Vi i BankID er klare til å bidra med vår innsikt og erfaring slik at flest mulig får tilgang til grunnleggende digitale løsninger og offentlige tjenester. 

Samarbeid mellom offentlig og privat sektor gjennom BankID og ID-porten har bidratt til at Norge er et av de mest digitaliserte samfunnene i verden. Tjenester som tidligere krevde fysisk oppmøte i by eller tettsted får vi nå i eget hjem, samme hvor vi bor i landet. Samarbeidet mellom offentlig og privat har med andre ord fungert godt, og inkludert mange som lenge sto utenfor.

Den norske digitaliseringssuksessen innebærer samtidig at det blir stadig mer krevende å stå utenfor det digitale samfunnet. Det må derfor arbeides systematisk for å inkludere flere, og sørge for at flere grupper blir «digitalt innafor». Dette er et arbeid vi i BankID tar på største alvor. 

I handlingsplanen inviterer Kommunal- og distriktsdepartementet til et samarbeid med markedsaktørene på eID-området for å sikre utbredelse av eID på nivå høyt til flere brukergrupper. Dette er bra, og vi er allerede i gang med viktige tiltak. 

Mange flyktninger og andre utenlandske borgere står utenfor det digitale samfunnet. Selv med norsk D-nummer og gyldig ID-dokument, kan denne gruppen oppleve ikke å få BankID. Dette er blant annet fordi bankene er pålagt strenge antihvitvaskingskrav ved opprettelse av et kundeforhold. Vi har derfor introdusert ideen om en BankID som ikke utstedes av banker. En slik løsning vil bare måtte forholde seg til ID-regelverket, og ikke andre vurderinger som bankene må gjøre. Gjennom samarbeid med det offentlige vil den også kunne lanseres raskt. Vi står klare for å hjelpe mange av de som i dag står utenfor. 

BankID er også i forkant på andre viktige områder for regjeringspartiene. Ønsket om at 12-åringer får tilgang til eID, har vi allerede fulgt opp. Dette er viktig for blant annet barnevernet og helsesektoren, som har behov for sikker kommunikasjon om sensitive opplysninger, uten at foresatte må involveres. Nå håper vi alle banker også senker sine interne aldersgrenser, slik at det blir lik praksis for alle. 

I handlingsplanen er det også et viktig mål om å styrke innsatsen med opplæring av eldre. Såkalte «IT-fiksere» skal gi enkel hjelp med installasjon av apper, digitale tjenester og sosiale medier. Her må alle gode krefter bidra, og det offentlige bør også invitere inn private og ideelle aktører. BankID jobber sammen med gründerbedriften Kakadu om å lage brukervennlige steg-for-steg-guider til bruk av BankID, som kan gi veiledning og motivasjon for dem som trenger det. Vi samarbeider også med den ideelle stiftelsen Livsglede for eldre om læringsmateriell til opplærte hjelpere («Digi-venner») i lokalmiljøet. 

Så vil det likevel være noen som ikke klarer å bruke digitale tjenester, for eksempel eldre og hjelpetrengende. Disse trenger hjelp av pårørende eller verger. BankID vil gjerne samarbeide med myndighetene om sikre og brukervennlige digitale fullmaktsløsninger, som gir tilgang til digitale tjenester på vegne av en annen bruker. Et sentralt fullmaktsregister vil kanskje koste noen titalls millioner å utvikle, men ifølge Digitaliseringsdirektoratet er den samfunnsøkonomiske gevinsten over ti år for det offentlige beregnet til hele 1,8 milliarder.

Kommunal- og distriktsdepartementet sier at det skal etableres et samarbeidsforum for offentlige, frivillige organisasjoner og næringslivet for å koordinere en felles innsats rettet mot hovedutfordringene i handlingsplanen. Vi i BankID bidrar gjerne. Digitalt utenforskap er en av våre viktigste hjertesaker, og samfunnets felles ansvar. Når det offentlige og markedsaktørene jobber sammen mot et felles mål, vil vi lykkes med digital inkludering.

Anders Lande, leder politikk og samfunn i BankID BankAxept.