Debatt: Norge kan skryte av å være langt fremme når det kommer til kjønnsdiversitet i styrer i store børsnoterte selskaper. Dette har vært et lovkrav siden 2006. Sammenlignet med mange andre land stiller kvinnene sterkt i næringslivet. Betyr dette at vi kan hvile på laurbærene og tenke at vi har oppnådd likestilling? Dessverre er det ikke slik. Hvis vi går nærmere inn på tallene viser det seg at for mindre selskaper er statistikken på kjønnsbalanse noe helt annet. 2 av 10 styremedlemmer i private selskaper er kvinner. Dette er en av grunnene til at regjeringen med Jan Kristian Vestre i spissen på slutten av 2022 la frem et forslag om at begge kjønn skal være representert med minst 40 prosent i styrer i privateide selskaper over en viss størrelse. 

Hvorfor er det viktig med kjønnsbalanse i styre og ledelse av selskaper? Kvinner og menn har ulike perspektiver, erfaringer og prioriteringer. Det å ha et styre sammensatt av personer med ulik bakgrunn beriker diskusjonene og gjør beslutningsgrunnlaget bedre. Derfor bør man søke diversitet også utover det med kjønnsbalanse. 

Et annet viktig argument er at krav om kjønnsdiversitet kan bidra til å bekjempe kjønnsdiskriminering i arbeidslivet. Det er et faktum at kvinner fortsatt er underrepresentert i lederstillinger. For eksempel er det sånn at selv om 43 prosent av styremedlemmene i allmennaksjeselskapene er kvinner, så er det kun 9 prosent av disse selskapene som har kvinnelig daglig leder. For å komme videre fra dette er det viktig å gjøre det attraktivt for kvinner å søke lederstillinger og bidra til at flere kvinner får tilgang til lederroller.

Sette kjønnsbalanse som en betingelse for finansiering

Så hva kan vi i bank og finans bidra med? Store finansielle aktører har stor innflytelse på næringslivet og enkeltbedrifter. Derfor er det spesielt viktig for banker å være bevisste på at vi kan bidra til å øke kvinneandelen i styrer, og hvordan dette vil bidra til et mer bærekraftig og inkluderende arbeidsliv.

De norske bankene ser på seg selv som viktige samfunnsaktører. Vi er med på å bygge robuste og bærekraftige lokalsamfunn rundt omkring i landet. Derfor er det helt relevant å sette på dagsorden at banker også skal ha forventninger til likestilling og mangfold i selskapene vi låner ut penger til. 

Hvordan kan vi gjøre dette? Det som selvfølgelig vil være mest effektivt er å sette kjønnsbalanse som en betingelse for finansiering. Det kan kanskje bli litt heftig å gå rett ned den veien. Men vi har også påvirkningskraft gjennom dialog, insentiver og mulighet for å sette opp mentorprogrammer og opplæring. Jeg tror bare det å være bevisst på at vi kan spille en rolle vil være med å gjøre en forskjell. Men hvis vi virkelig skal bidra må vi komme dit at vi stiller krav.

Finansbransjen må ta tak

Vi skal være forsiktige med å stille slike krav uten å se hen til egen virksomhet. I styrerommet ser det nokså bra ut ettersom de fleste norske banker allerede er underlagt krav til kjønnsdiversitet i styret. Når det kommer til ledelsesstatistikken derimot, er det mer varierende. Her må finansbransjen sørge for å ta tak.

Initiativet Kvinner i Finans Charter, som mange norske finansaktører har sluttet seg til, krever at underskriverne rapporterer og setter mål for progresjon mot bedre kjønnsbalanse.

De siste 20 årene har kvinneandel i styrene i aksjeselskaper økt fra 15 til 20 prosent. Dette er for dårlig. Skal vi få fart i denne utviklingen må flere begynne å gjøre en innsats. Banker som for tiden er svært opptatte av å legge frem bærekraftstrategier og sette bærekraftsmål er i en svært god posisjon til å gjøre en forskjell og burde gripe muligheten.