I et debattinnlegg i Dagens Næringsliv skriver antihvitvask-konsulent Andreas P. Engstrand at hvitvaksingsloven fra 2018 er en gavepakke til de kriminelle. 

I innlegget sitt skriver han har innføringen av loven har påført bankene store kostnader, men at bekjempelsen av hvitvasking ikke har blitt bedre. 

«Antallet bedrageriforsøk har aldri vært høyere og Økokrim hevder omfanget er så stort at det grenser til å være et nasjonalt sikkerhetsproblem», skriver Engstrand i innlegget. 

Han sier innføringen av sanksjoner mot manglende etterlevelse av regerlverket har ført til to ting: mer oppmerksomhet mot dette arbeidet, men også at arbeidet er fryktbasert. 

«I frykt for å bli bøtelagt er bankenes arbeid med anti-hvitvask i stor grad innrettet på å redusere risikoen for å bli bøtelagt, fremfor å forebygge og avdekke hvitvasking», skriver Engstrand.

Forklaringen ligger i at Finanstilsynet, som følger opp etterlevelsen av loven, måler foretakene på innsats og ikke resultater, mener Engstrand. 

Han mener legitimering av kunder, som mange banker har brukt store ressurser på de siste årene, sannsynligvis er lite effektivt i bekjempelsen av hvitvasking. 

«Det kan diskuteres hvilken verdi det har å spørre Lisa på 86 om hvordan hun regner med å bruke kontoen sin, bidrar til å identifisere mer økonomisk kriminalitet. Men det er ganske åpenbart at de kriminelle vil huke av i alle de riktige boksene for å unngå oppmerksomhet», skriver han i innlegget.

Engstrands oppfordring til myndighetene er å legge om tilsynet med etterlevelsen, slik at man heller belønner resultatene enn innsatsen.