SV har foreslått å øke finansskatten i neste års statsbudsjett. Det møtes ikke uventet med motstand fra finansbransjen. 

Også Finansforbundet, den største arbeidstakerorganisasjonen i bransjen, mener økt finansskatt bare vil føre til økte utfordringer for dem som allerede sliter mest med å skaffe seg kompetanse. 

– Med sin forhøyede arbeidsgiveravgift straffer finansskatten banker som velger å opprettholde arbeidsplasser og rådgivningstilbud nært folk, fremfor å henvise kundene til selvbetjening gjennom sentraliserte løsninger. Dette er særlig skadelig for lokale sparebanker, som ofte relativt sett har betydelig høyere lønnsutgifter enn større forretningsbanker, sier Sven Eide, leder av samfunnspolitisk avdeling i Finansforbundet til Finansfokus. 

Finansskatten kommer i tillegg til normal arbeidsgiveravgift og andre sosiale kostnader. Spesielt ute i distriktene er finansselskapene avhengige av å kunne tilby konkurransedyktig lønn for å tiltrekke seg kompetanse. Det mener forbundet vil bli enda vanskeligere med økt skatt. 

Da finansskatten ble innført i 2017 var det et mål om at den skulle gi 3,5 millarder kroner i inntekter til staten. Fra 2021 til 2022 økte skatteinntektene fra finansskatten med 20 prosent og ga nær seks milliarder kroner i skatteinntekter. 

– Det er skuffende at regjeringen på nytt bryter løftet som ble gitt i forbindelse med innføringen av finansskatten, sa kommunikasjonsdirektør Jan Erik Fåne i Finans Norge til Finansfokus i forbindelse med statsbudsjettet i fjor.