ARENDAL (FinansWatch): Sparebanken Sør holdt en paneldebatt ledet av Erik Johansen, direktør for bank og kapitalmarked hos Finans Norge. Han startet med å spørre panelet, som bestod av administrerende direktør Therese Riiser i Sparebankforeningen, stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde for høyre, stortingsrepresentant Kjerstin Wøyen Funderud for Senterpartiet, analytiker Joakim Svingen fra Arctic Securities og administrerende direktør Nina Holte i Agder Sparebank, om det betyr noe at vi har en særnorsk bankregulering, og om det er heldig eller uheldig.

– Vi ser at det er god soliditet i bankene, og det er viktig for oss. Hver gang bankene kommer til oss på stortinget, så har de med seg Hurdalserklæringen, så vi begynner å bli rimelig godt kjent med de paragrafene om lik regulering, sier Wøyen Funderud.

Ett av punktene i Hurdalserklæringen er at utenlandske banker skal ha like kapitalkrav i Norge, som norske banker. 

– Så vidt meg bekjent er det bare Sverige som har godkjent den reprositeten, så jeg tenker at vi må tenke på standardmetodebankene. Vi har gått inn for at regjeringen skal ta en ny vurdering og har bedt om det, legger hun til.

Store forskjeller

For som resten av panelet også påpeker, er det blitt tøffere for de mindre bankene med dagens regulering.

– Det er noen trender i det norske bankmarkedet; mindre sparebanker slår seg sammen og grupper og allianser har blitt viktigere. Blant de mindre bankene er det enkelte som har gått gjennom strukturendringer, som Sparebank 1 Sørøst-Norge som har gjennomført flere fusjoner med et ønske om å bli en IRB-bank, sier Svingen.

Og forskjellene mener analytikeren er tydelige.

– Forskjellene mellom IRB og standardmetode er store, og flere banker ønsker muligheten til å oppnå en egen modell, sier Svingen.

Når det kommer til forretningsbankene merker ikke Svingen at det har skjedd så mye den siste tiden, men når det kommer til nisjebankene er analytikeren klar på at det er en tendens der utenlandske banker kjøper opp de norske.

– Det var en gruppe som dannet det som nå heter Lea Bank, så noen struktureringer har vi sett, men ikke noe dramatisk. Men vi ser en klar tendens blant nisjebankene der svenske banker tar over de norske, nå sist gjennom at Bluestep byr på aksjene i Bank2, sier Svingen.

Han påpeker at det er det regulatoriske som er hoveddriverne i endringene i det norske bankmarkedet, der finansavtaleloven, økt fokus fra myndigheter på antihvitvask og økt marginpress har vært krevende.

– For standardmetodebankene har det vært veldig krevende, legger Svingen til.

Likhet

Hos Agder Sparebank, som er en mindre aktør i markedet, er administrerende direktør i banken veldig klar på hva man ønsker seg, for å kunne levere konkurransedyktig bankdrift.

– Vi ønsker de samme rammevilkårene som alle andre. Vi opplever det som spesielt at vi skal ha strengere kapitalkrav enn de store bankene. Det koster oss mer å yte et lån, og det betyr at bedrifter og aktører i små strøk må betale mer for å ha lokalbanken sin, sier Holte.

Hun trekker også frem et lyspunkt, og det er at Agder Sparebank for kort tid siden bikket 10 milliarder kroner i utlån. Hun trekker blant annet frem at banken har egenkapitalbevis som en viktig del av tilværelsen for en liten bank.

– Vi ønsker oss ikke fordeler, men like rammevilkår. For oss blir det dyrere med ansattskatten for eksempel. Det at vi har egenkapitalbevis er noe vi trenger for å oppnå resultat, og da er vi bekymret for at det skal komme en lovendring rundt dette og. Egenkapitalbevisene gjør at mange blir opptatt av banken og hvordan vi driver, og ønsker å ta en del av sin lokale sparebank, sier Holte.

Et politisk spørsmål?

Debattleder Johansen spør så stortingsrepresentant Norby Lunde om politikerne i det hele tatt er interessert i de regulatoriske spørsmålene, og hun forsikrer om at politikerne er det.

– Dialogen med bransjen er viktig for oss, for vi er avhengig av innspill utenfra. Det finnes et politisk rom for særreguleringer, men vi er avhengig av kompetanse. Det er ikke uvanlig at det føles på ulike konkurransekrav innad i bransjer, men vi er alle enige i at mangfoldig bankstruktur er det beste, sier Norby Lunde.

Men hun tror heller ikke at fusjonene i bransjen er i ferd med å stoppe, og vil dra frem de positive sidene ved en fusjon.

– Sparebanken Sør, der vi er nå, er et resultat av en fusjon. Fusjonen gjorde banken stor nok til at det ikke bare er DNB eller utenlandske filialer i regionen, så det er en gevinst ved fusjon også. Men vi er klare over at reguleringen går utover noen, og det er vanskelig å komme utenom, sier Norby Lunde.