I et innlegg på Norges Banks hjemmesider påpeker sentralbanken fem spørsmål som må besvares før digitale sentralbankpenger (DSP) også kalt digitale kontanter, kan tas i bruk. Temaene basert på et notat som sentralbanken nylig publiserte og som FinansWatch har omtalt.

1. Skal folk kunne oppbevare DSP privat på egen programvare ofte omtalt som «self custody»? Eller skal kun tilbydere av oppbevaringstjenester, ofte omtalt som «digitale lommebøker», kunne oppbevare digitale kontanter. Et alternativ er at begge løsninger blir tatt i bruk. 

2. Hvilke krav skal stilles til tillatt programvare?

3. Må oppbevaringstjenester ha konsesjonsplikt?

4. Hvordan skal DSP som flyttes fra en type blokkjede til en annen vurderes? Ulike blokkjeder kommuniserer ikke direkte seg imellom, så når DSP flyttes, blir de teknologiske identifikatorene endret. Digitale kontanter som er utstedt av Norges Bank, blir da teknisk sett til en annen type enhet etter slik flytting også kalt veksling. Etter flyttingen omtales de digitale kontantene som syntetiske DSP. Spørsmålet blir da om syntetiske DSP rettslig sett skal regnes som ekte DSP. Svaret kan få stor betydning hvis DSP legges inn som betalingsløsning i såkalte smartkontrakter.

5. Hvem skal ha ansvar etter hvitvaskingsloven for å overvåke DSP-betalinger. Siden DSP vil bli distribuert i en tolags-arkitektur, vil bankene ha ansvaret for kundekontrolltiltak, akkurat som i dag. Men det må avgjøres hvem som skal ha ansvaret for transaksjonsovervåkingen, når DSP benyttes av sluttbruker. Ved såkalt «self custody» kan det være funksjonalitet i programvaren som sørger for kontroll. Hvis DSP lagres hos tilbydere av oppbevaringstjenester, kan ansvaret plasseres der. Det må også tas stilling til om betalinger med DSP skal kunne skje anonymt, slik at det ikke skal gjelde noen transaksjonskontroll overhodet.

Sentralbanken påpeker at det også er et alternativ at betalinger med DSP skal kunne skje anonymt, slik at det ikke skal gjelde noen transaksjonskontroll overhodet. Om DSP skal være anonyme på samme måte som kontanter, er et viktig politisk spørsmål. Såkalt pseudoanonymitet er en mellomløsning, og det går ut på at betalingene er sporbare, men med strenge vilkår for hvem som skal kunne spore dem, og når og hvordan det kan gjøres. Betalinger med DSP kan også gjøres anonymt, men med beløpsbegrensninger. Det vil i så fall ligne litt på dagens regler for betaling med kontanter, der det i dagligvarehandelen er en grense på 40.000 kroner.