Fripoliser, altså pensjonsrettigheter som folk har krav på, gir en garantert avkastning hvert år. Den er imidlertid svært lav på kun 3,5 prosent, og i praksis har den blitt en nullgaranti, skriver NRK.

Dersom det skulle bli meravkastning, blir deler av pengene bli satt av til et bufferfond hos forvalterne, som skal gå til å dekke garantien også i dårlige år i markedet.

Totalt er 445 milliarder kroner plassert i over 1 million slike fripoliser, og renten er godt under en vanlig bankrente.

Flere aktører har tidligere reagert på praksisen rundt fripolisene. Finans Norge og Pensjonistforbundet mener kjøpekraften svekkes hvert år, fordi fremtidige utbetalinger ikke holder tritt med lønns- og prisveksten i samfunnet.

51 milliarder tapt

Ifølge Pensjonistforbundet har 51 milliarder kroner gått tapt for fripolisene fra 2019 til 2023.

– Det har vært veldig vanskelig å forvalte fripoliser i kundenes interesse. Regelverket er en viktig årsak til dette, sier Tone Meldalen, fagdirektør for pensjon i Finans Norge, til NRK.

Regelverket åpner imidlertid for at man kan gi fra seg garantien, og velge hvordan pengene skal investeres selv – mye likt innskuddspensjon i privat sektor. Men i praksis er kan ikke alle velge dette.

Det er bare DNB som tilbyr å gjøre om fripoliser til fripoliser med investeringsvalg, skriver kanalen. Sparebank 1, Gjensidige, Nordea og Storebrand gjør det ikke.

Lønner seg å velge bort garantien

DNB-kundene som har gått bort fra garantien har tjent godt på det, forteller bankens pensjonsekspert, Stian Revheim.

– Avkastningen har vært positiv hvert år, og minst dobbelt så høy som den garanterte hvert eneste år. Og enkelte år opp i tre til fire ganger av det som man har fått på en garantert fripolise.

Storebrand har tidligere tilbudt dette produktet, men har gått bort fra det. Til NRK opplyser selskapet at det jobber med en teknisk løsning for konvertering av fripoliser.

I løpet av juni skal regjeringens arbeidsgruppe komme med forslag til endringer i regelverket for fripoliser.