Norsk pasientskadeerstatning (NPE) vil ikke utbetale full erstatning til barna og ektefellen til en kvinne som døde som følge av forsinket diagnostikk av kreft i 2014. Kvinnen etterlot seg ektefelle og to små barn, som fikk utbetalt livsforsikringer fra en kollektiv forsikringsavtale med totalt rundt kr 1,6 millioner kroner. I dag, 17. januar, skal Høyesterett avgjøre om NPE må betale hele erstatningen, det skriver advokatfirmaet Ness Lundin i et innlegg på sine hjemmesider.

Det er advokatfirmaet Ness Lundin som prosederer saken.

I innlegget på deres nettsider forklarer advokatfirmaet at for private forsikringsytelser som utbetales etter en skade, som for eksempel private finansierte livsforsikringer eller kollektive gruppelivsforsikringer, kan det gjøres fradrag i erstatningen. Det skal ikke være et krone-for-krone-fradrag, men en skjønnsmessig reduksjon. Fra 2003 har de største norske forsikringsselskapene ikke brukt lovens mulighet for å gjøre et slikt fradrag. Men i pasientskadesakene har Norsk pasientskadeerstatning (NPE) og Pasientskadenemnda holdt på sin praksis med å gjøre fradrag.

– Det har vært kritisert at skadevolder skal kunne redusere sitt ansvar og dermed tjene på at skadelidt har private forsikringer, kommenterer advokatfirmaet.

Ved utbetaling av forsikringer som overstiger rundt 900.000 til 1 million kroner, har NPE gjort fradrag med omtrent 20 prosent av forsikringssummen. Spørsmålet som Høyesterett skal ta stilling til, er om en forsikringsutbetaling på dette nivået innebærer en så vesentlig overkompensasjon at skadevolder gis adgang til å redusere erstatningen for det økonomiske tapet. Skadevolder er den som har påført skaden, i dette tilfellet NPE. I lagmannsretten fikk de etterlatte medhold i at NPE ikke kunne gjøre fradrag i sitt erstatningsansvar. Det er vist til at det må tas hensyn til om at det er flere personer som får utbetalt forsikringer.

– Etter lagmannsrettens syn har NPEs praksis med å gjøre fradrag der det er utbetalt forsikringer med rundt 1 million kroner, ikke fulgt samfunnsutviklingen. Ved sammenligning av tidligere praksis fra Høyesterett, må nivåene på erstatningssummene oppjusteres med folketrygdens grunnbeløp (G), for å gi et realistisk sammenligningsgrunnlag som tar høyde for utvikling i lønns- og levestandard, skriver advokatfirmaet.