Da har det skjedd igjen. Et stort selskap blir beskyldt for å stjele ideen til en startup. Denne gangen er det Kredinor som er i søkelyset. Dessverre er ikke dette første gang noe slikt skjer i norsk sammenheng. Faktisk har de fleste store norske selskap vært innom liknende saker – også vi i DNB. Selv har vi endret vår tilnærming til samarbeid med gründermiljøet for å sørge for at slike hendelser ikke skjer igjen.

Juridisk pleier historien å være den samme: En gründer som mener at et selskap har stjålet ideen sin, men som følgelig sliter med å nå frem i rettsapparatet fordi ideen ofte ikke er unik nok. Omdømmemessig derimot, er historien noe litt annet – både for gründermiljøet som er relativt lite i Norge, og selskapene de samarbeider med. Eksponering i media tvinger frem én vinner og én taper, men når slike saker treffer offentlighetens søkelys er alle tapere. For det er båndet mellom næringslivet og gründermiljøet som gradvis blir mer slitt hver gang slike saker oppstår.

Dette er svært uheldig ettersom det er en gjensidig avhengighet mellom dem begge. Gründere trenger ofte bedriftskunder, sparringspartnere og testmiljøer (for å nevne noe) fra næringslivet, mens bedriftene er avhengig av gründermiljøet for å hente inn kapabiliteter og kompetanse man selv ikke har «in-house», og for å bli utfordret med nye løsninger og måter å tenke på. 

Men det er ikke gitt at samarbeid mellom næringsliv og gründermiljøet er enkelt. I DNB har vi jobbet tett med gründermiljøet i lang tid og vi synes det fortsatt kan være utfordrende til tider, men vi har aldri vurdert å stoppe. Gevinsten for stor – ikke nødvendigvis for oss selv eller gründerne, men for samfunnet som helhet. Små og mellomstore bedrifter står for halvparten av verdiskapningen i Norge og er ofte i front når det kommer til teknologi og nyskapning. Godt samarbeid mellom næringsliv og gründermiljøet har med andre ord enorme ringvirkninger.

I stedet har vi jobbet målrettet for å modnes som selskap i møte med startups. For vi er langt ifra immune mot denne type saker, men gjennom mange års erfaring, har vi tilegnet oss verdifull innsikt som har formet vår tilnærming til samarbeid med gründerselskaper. Denne lærdommen ble aktivt implementert i den innledende fasen av Aprila Bank-partnerskapet. I denne prosessen prioriterte vi tydelighet og åpenhet om våre planer. Effektiv kommunikasjon og nøye forventningsstyring viste seg å være avgjørende elementer som tillot oss å avslutte samarbeidet med Aprila Bank på en god måte, til tross for vår beslutning om å lansere et lignende produkt som Aprila selv.

Men hva vil det egentlig si “å modnes som selskap”? Vi har ingen fasit eller magisk formel for suksess, det tror jeg ingen har. Man lærer av erfaringen man gjør seg og blir bedre, steg for steg. Det er denne kompetansen som minimerer risikoen for uenigheter og friksjon. For oss bunner det ut i en tiltaksliste som forhåpentligvis kan brukes som en guide til andre som jobber med startup-samarbeid i større organisasjoner: 

• Vi har satt sammen et partnerskapsteam som jobber sentralisert i banken, samt partnerskapseksperter i hvert forretningsområde.
• Vi har laget kjøreregler sammen med StartupLab, som alle ansatte i banken skal følge i møte med startups.
• Vi har laget et kurs for alle ansatte i DNB, som er obligatorgisk for forretningsutviklingsmiljøene i banken, som går på kommunikasjon med startups.
• Vi har også sentralisert alle typer partnerskapsforespørsler til én kanal, for utforskning av potensielt samarbeid med DNB.
• Vi har også strukturerte former for utforskning av samarbeid med startups via DNB NXT Acceleratorprogrammet vårt.
• Partnerskap med profesjonelle gründermiljøer som StartupLab.

Jeg håper dette kan være til inspirasjon til andre selskap som allerede samarbeider tett med gründermiljøet, eller vurderer det i fremtiden. Vi trenger bedre kommunikasjon og tillitt oss imellom, det er vi alle tjent med – også samfunnet.