Finansdepartementet sendte i mars 2023 på høring et forslag til en rekke endringer i finansforetaksloven og tilhørende forskrifter som skal sikre korrekt gjennomføring av norske EØS-forpliktelser. 

I tillegg hadde høringen to forslag til endringer om regulering av internrevisjon i banker og adgangen til å yte finansiering mellom nærstående selskaper uten konsesjon. 

Dobbeltregulering bør unngås

Finans Norge har støttet endringene som skal sikre at norsk finansmarkedsregelverk gjenspeiler EØS-reglene på finansområdet.

– I et konkurranseperspektiv er det viktig at dobbeltregulering unngås og at norske gjennomføringsbestemmelser både materielt og formelt fremstår likelydende som i andre EØS-land, skriver de i en pressemelding. 

Like krav bør etterstrebes

Når det gjelder Finanstilsynets forslag om å innføre et generelt krav til internrevisjon i alle banker uavhengig av størrelse, er Finans Norge enig i at et slikt krav vil kunne bedre risikostyring og internkontroll, også i mindre banker. 

– Samtidig vil forslaget medføre økte kostnader for disse bankene og Finans Norge har derfor bedt departementet foreta en nærmere vurdering av forholdsmessighet før man vurderer innføring av et slikt særnorsk krav. I en slik vurdering bør man også se på rettstilstanden i sammenlignbare EØS-land for å sikre mest mulig like krav, skriver Finans Norge videre. 

Støtter liberalisering av reglene

I sitt høringssvar stiller de seg også positive til Finanstilsynets forslag om å utvide unntaket fra konsesjonsplikten, for finansieringsvirksomhet mellom foretak med betydelig eierinteresse. 

– Finans Norge støtter forslaget til å liberalisere reglene om finansiering av foretak hvor man har betydelig eierinteresse, noe som vil kunne bidra til lettere finansiering av næringslivet sammen med ordinær kreditt fra bankene. Grensen for «betydelig eierinteresse» bør imidlertid settes til 25 prosent eierandel, slik en tidligere arbeidsgruppe nedsatt av departementet har foreslått. Finans Norge har også foreslått enkelte andre endringer for å tilpasse reglene til konsern med større selskapsstrukturer, blant annet for å møte finansieringsbehovet innen fornybarindustrien, skriver de.