Den samlede usikrede forbruksgjelden økte i mai med 2,4 milliarder kroner, eller 1,6 prosent, fra 154,0 til 156,4 milliarder. 

Den rentebærende delen av forbruksgjelden, som hovedsakelig består av forfalt «kredittkortgjeld» og forbrukslån, reduseres med 2,3 milliarder kroner, mens ikke-forfalt «kredittkortgjeld» øker med hele 4,8 milliarder kroner. 

Sammenlignet med mai 2022 er veksten i samlet usikret forbruksgjeld på hele 5,3 milliarder kroner, eller opp 3,5 prosent, skriver Gjeldsregisteret i en pressemelding. 

– Vekst i forbruksgjelden er som forventet og følger trenden vi har sett siden juni i fjor. Det er imidlertid en positiv overraskelse at den rentebærende delen av forbruksgjelden går ned. Årsaken ser ut til å være at en stor del av befolkningen, til tross for økte kostnader, har økonomi til å betale ned «kredittkortgjeld». På den annen side ser vi en rekordhøy vekst i ikke-rentebærende forbruksgjeld, som skyldes økt bruk av kredittkort i mai. Til tross for svekket krone og høye kostnader for husholdningene ser det ser ut til at mange har bestilt seg ferietur til sommeren, og betalt med kredittkort. Vi får håpe de har økonomi til å betale fakturaene i tide så de unngår betalingsproblemer som følge av feriekostnader, uttaler daglig leder Egil Årrestad i Gjeldsregisteret AS i en kommentar.

Rentebærende forbruksgjeld går ned

At den samlede rentebærende forbruksgjelden går ned i mai, skyldes at forfalt «kredittkortgjeld» reduseres med - 2,4 milliarder kroner, eller - 1,8 prosent mens nedbetalingslån, som hovedsakelig utgjøres av forbrukslån, øker med 0,7 prosent. 

Sammenlignet med mai 2022 har vi en økning i rentebærende forbruksgjeld med 1,2 milliarder, eller 0,9 prosent. 

– Etter å ha økt siden juni 2022 er det en positiv overraskelse at den rentebærende forbruksgjelden reduseres i mai. Selv om bruken av kredittkort er høy, viser tallene at mange har god økonomi og prioriterer å nedbetale kredittkortgjelden. På den annen side vokser gjelden i forbrukslån måned for måned. Det kan indikere at mange refinansierer kredittkortgjeld inn i forbrukslån, sier Egil Årrestad.

Ikke-rentebærende forbruksgjeld øker

Den samlede ikke-rentebærende forbruksgjelden som i hovedsak utgjøres av ikke-forfalt «kredittkortgjeld» går i mai opp med hele 4,8 milliarder, eller 19,4 prosent. Dette er det høyeste nivået målt siden Gjeldsregisteret ble lansert i 2019, og det er cirka 4,1 milliarder kroner høyere enn mai 2022.

– Veksten i bruken av kredittkort er vesentlig høyere enn forventet. 17. mai og fridager har sannsynligvis medvirket til at kredittkortene er benyttet mer enn vanlig i butikker, på utesteder og reiser. Mange har nok også bestilt sommerferieturer og betalt med kort. Ferske tall fra SSB viser at nordmenn netthandlet reiser for rekordhøye 18,3 MRD i første kvartal, og kredittkortbruken i mai indikerer at dette øker på fram mot sommeren. Med svak krone og generelt høye husholdningskostnader kan dette medføre at flere får betalingsproblemer utover høsten, sier Årrestad.