– Det står dårlig til. Men samtidig er det litt dumt å skulle deprimere folk til handling, sier Vigdis Vandvik, professor og senterleder CeSAM senter for bærekraftig arealbruk, på et seminar om Naturavtalen og grønne investeringer. Seminaret ble arrangert av Finansforbundet og naturviterne.

Siden 1960-tallet har CO2-konsentrasjonen i atmosfæren økt med cirka 100 ppm, og de gjennomsnittlige temperaturene i verden har økt med over en grad, forteller Vandvik. 

– Samtidig har vi inngått en rekke avtaler og likevel ikke kommet lenger. Ting kunne likevel ha vært veldig mye verre om vi ikke hadde gjort noe. Men grafene viser at vi må gjøre veldig mye mer fremover. Det er alvorlig, sier hun, og peker på at FNs klimapanel har identifisert en rekke tiltak som vil være hjelpe å bøte på klimaendringene. 

– Det er utrolig mye forskjellig som kan gjøres. For å møte og bøte på klimakrisen må økonomien avkarboniseres og forbruket reduseres og effektiviseres.

Hvordan har naturen det?

Å ta vare på naturen spiller en nøkkelrolle i klimaomstillingen, understreker professoren. 

– Sol, vind og natur er sentrale stikkord. Og i alt dette har næringslivet og finanssektoren en nøkkelrolle, sier Vandvik. 

Hun jobber for det globale naturpanelet, som er under FNs klimapanel, og som sammenstiller hvordan det står til med naturen i stort.

IPBES Global Assessment 2019 viser at 25 prosent av alle arter på jorden er truet med utryddelse. Det er også kun halvparten så mange planter som det kunne ha vært hvis vi hadde latt naturen være i fred. 

– Naturen har ikke veldig mye mer å gi. Å tro at vi skal gjøre alt mulig på naturens gjenværende areal, er ikke en realistisk plan. Alle rapporter sier derfor at gjennomgripende samfunnsendringer er nødvendig, sier Vandvik. 

Viktig avtale

Og bak dette synger verdensøkonomien, som har økt voldsomt. 10 prosent av verdensøkonomien går tapt ifølge World Economic Forum på grunn av naturrisiko. 

– Klimakrisen og naturkrisen forsterker hverandre. Det går utover matproduksjonen og oss. Hver tiendedels grad teller. Det har utrolig mye å si for hvordan det går hva vi gjør nå, sier Vandvik, og legger til: 

– Derfor var det utrolig viktig at vi fikk til naturavtalen i Montreal i desember 2022. 

Finansieringen vektlegges i naturavtalen

Naturavtalen består av fire overordnede mål: Reversere tap av natur, bærekraftig bruk, fordeling av naturgoder og ressurser for gjennomføring som skal oppfylles innen 2050. 

– Det som var mest diskutert i Montreal var gjennomføringsmålene og hvordan det skal finansieres. Det som er nytt med naturavtalen i forhold til klimaavtalen er at det står veldig eksplisitt hvordan vi skal finansiere disse målene. Vi må unngå natur og klimaskadelige subsidier, og dessuten må vi framskaffe finanser til alt det som må gjøres, sier Vandvik, som var tilstede under forhandlingene i Montreal. 

Hun beskriver det som en interessant prosess med tøffe forhandlinger og ganske harde fronter: I nord vil man ha ambisiøse mål, i sør sier de at «hvis vi ikke skal utnytte naturressurser må dere være med og betale». Og minoriteter og urfolk hadde sine ønsker. 

– Naturavtalen er ikke perfekt for noen, noe som faktisk er en styrke. Alle får litt, men føler også at de må gi litt.