Bankene har holdt igjen på utlånsrentene

Norske banker har satt opp utlånsrentene mindre enn styringsrenten, og det er foreløpig ikke blitt vanskeligere for publikum å få lån, ifølge Norges Banks pengepolitisk rapport. 
Sentralbanksjef Ida Wolden Bache på rentemøtet torsdag. | Foto: Heiko Junge / NTB
Sentralbanksjef Ida Wolden Bache på rentemøtet torsdag. | Foto: Heiko Junge / NTB

Ifølge tall lagt til grunn i Pengepolitisk rapport 1/2023, som ble publisert torsdag, har utlånsrentene hos norske banker økt mindre enn styringsrenten og pengemarkedsrenten. 

«Rundt 85 prosent av økningen i styringsrenten siden september2021 har så langt slått gjennom til husholdningenes boliglånsrente», skriver Norges bank i rapporten. 

Norges Bank sier gjennomsnittlig markedsført rente har økt med i underkant av 0,25 prosentenheter siden desember 2022. Snittrenten lå ved utgangen av januar på 4,1 prosent for utestående boliglån. 

Innskuddsrenten har økt vesentlig mindre enn utlånsrentene og lå ved utgangen av januar på 1,6 prosent i snitt. 

«Lavere gjennomslag til innskuddsrenten enn til boliglånsrenten har gjort det mulig for bankene å øke den underliggende lønnsomheten», skriver sentralbanken i rapporten.

Norges Bank venter at bankene fortsetter på omtrent samme måte med denne og kommende rentehevinger. 

«Vi anslår at boliglånsrenten fortsetter å øke etter hvert som styringsrenten settes videre opp, men at oppgangen i utlånsrenten fortsatt vil være noe mindre enn økningen i styringsrenten. Prognosen for styringsrenten innebærer at boliglånsrenten stiger til 4,8 prosent tidlig neste år», skriver de.

Norges Bank venter at norske husholdninger vil bruke 9 prosent av inntekten til renter i år, opp fra 7 prosent i fjerde kvartal i fjor.

Uendret kredittpraksis

Utlånsundersøkelsen til Norges Bank viser at bankene ikke har gjort store endringer i kredittpraksisen foreløpig og heller ikke venter å stramme inn noe særlig fremover. 

Tvert imot påpeker enkelte banker at endringene i utlånsforskriften gjør at flere kunder nå har tilgang til kreditt. Unntaket er på bedriftssiden, hvor gjeldsbelastede eiendomsselskaper har fått utfordringer med å hente ny finansiering i obligasjonsmarkedet. 

Uroen i det internasjonale bankmarkedet vil ikke ha «vesentlige» konsekvenser for kredittilgangen i Norge tror sentralbanken, men enkelte internasjonale scenarier kan få konsekvenser. 

«Dersom usikkerheten knyttet til finanssektoren tiltar og sprer seg, kan det bli dyrere for norske banker å hente finansiering i markedene. En slik situasjon kan føre til strammere kredittpraksis overfor husholdninger og foretak», skriver Norges Bank.

Del artikkel

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Vær i forkant av utviklingen. Få informasjon om det siste fra bransjen med vårt nyhetsbrev.

!
Vilkår for nyhetsbrev

Forsiden akkurat nå

Les også