I september i fjor sendte EFTA Surveillance Authority (ESA) et formelt varsel til norske myndigheter. Varselet pekte på at den norske praksisen om at enkeltaksjonærer ikke kan eie mer enn 25 prosent av en finansinstitusjon, bryter med EU-regelverket. Vekstdirektør i Aprila Bank, Per Christian Goller, forklarer at den særnorske praksisen hindrer banken i å vokse og spre teknologien sin til resten av Europa.

– Etter at vi lanserte banken i 2018 har vi blitt kontaktet av flere store internasjonale investorer som har ønsket å investere i Aprila. Teknologien vi har utviklet er nyvinnende innen finansiering til små og mellomstore bedrifter (SMB) og vi mener at den ligger fem år foran andre aktører. Det er mange banker i Europa som kan bruke våre løsninger til å gi sine SMB-kunder et bedre tilbud. Men slik norske myndigheter praktiserer regelverket i dag, så er det ikke mulig, forklarer Goller.

Aprila Bank gir kassekreditt til SMB-kunder på opptil 3 millioner kroner, uten pantesikring i privatpersoners bolig. Bankens teknologiplattform benytter maskinlæring for å predikere utfall og prise risiko og ta kredittbeslutning i løpet av sekunder. Banken sikrer lånene ved å knytte dem til personen som tegner avtalen. Banken har også samarbeid med Visma og Fiken, som gir banken en løpende oversikt over hvordan det går i bedriftene.

– De store investorene ønsker å investere nok til at en bedrift kan oppnå sitt vekstpotensial. Det har vært snakk om 50 millioner euro i to trinn. Først for å finansiere utvikling, deretter for geografisk ekspansjon i Europa. Men med dagens praksis i Norge vil slik investering ikke bli godkjent av norske myndigheter da det vil gi en for stor eierandel. Det disse investorene kan investere i Aprila med den særnorske praksisen blir alt for lite til at Aprila kan ekspandere i Europa, og da er det ikke interessant å investere. Det er veldig synd, for her har vi en norsk teknologi som er ønsket utenlands og som kunne gjort livet lettere for små bedrifter i mange land, sier Goller.

Ikke første gnisning

Det er ikke første gang det er gnisninger mellom EU og Norge på eierforholdene til finansielle institusjoner. Den så kalte Netfonds-saken startet i 2003, da den digitale handelsplattformen for aksjer og fond, søkte om konsesjon til å drive bank- og forsikringsvirksomhet. Rolf Dammann eide 90 prosent av banken og fikk avslag på søknaden fordi de norske reglene sa at ingen kan eie mer enn 25 prosent av en bank. I 2015 saksøkte Netfonds staten og selv om både EFTA-domstolen og EU-kommisjonen ga rådgivende uttalelser om at Dammann hadde rett fikk han ikke sin konsesjon. 

I 2018, året etter at Dammann gikk bort, ble arvingene tilkjent en erstatning av tingretten på 55 millioner kroner. Kravet var på fem milliarder. I 2021 ble dommen imidlertid omgjort av Borgarting lagmannsrett. Arvingene etter Dammann anket til Høyesterett, men saken ble ikke tatt opp.

Forsvarer særnorsk praksis

Det er ikke klart ut fra varselet fra ESA hvem som har klaget Norge inn for organet denne gangen. Goller i Aprila sier at det ikke er dem. FinansWatch har fått innsyn i svarbrevet fra Norge som ble sendt i januar i år. I brevet henviser Finansdepartementet til at Finansforetakslovens paragraf 3-2 gir myndighetene juridisk dekning for å stoppe enkeltaksjonærer i å eie mer enn en fjerdedel i en finansinstitusjon. I paragrafen står det:

«Tillatelse, godkjennelse eller samtykke etter denne loven gis av departementet. Det kan settes vilkår for tillatelsen, godkjennelsen eller samtykket, herunder at virksomheten drives på en bestemt måte eller innenfor visse rammer, eller andre vilkår i samsvar med de formål som lovgivningen om finansforetak skal ivareta.»

For å forklare den norske tilnærmingen viser departementet til forarbeidene til Finansieringsvirksomhetsloven. Loven er opphevet og er i dag en del av Finansforetaksloven. Forarbeidene er fra 2003 og omtaler eierforhold i finansielle institusjoner slik.

«I tillegg mener departementet at regelverket bør sikre finansinstitusjonens uavhengighet i forhold til annet næringsliv og eiere som kunne tenkes å benytte sin innflytelse til å begunstige seg selv, sine forretningsforbindelser eller private forbindelser med gunstige lån, garantier mv. Kontroll over for eksempel et større finanskonsern gir stor innflytelse i annet næringsliv. En bør derfor fortsatt søke å unngå at ikke-finansielle eiere skal kunne oppnå uforholdsmessig stor innflytelse i øvrig næringsliv gjennom innehav av betydelige eierinteresser i norske finansinstitusjoner, siden dette vil kunne åpne for disposisjoner motivert av utenforliggende hensyn. Videre må en fortsatt søke å unngå at ikke-finansielle eiere benytter sin posisjon til å oppnå fordeler (for eksempel billig kreditt, herunder kreditt som ellers ikke ville ha blitt gitt pga. for høy risiko) til seg selv eller til sine forretningsforbindelser eller private forbindelser. Slike interessekonflikter gir også incitamenter til å stille særlig strenge vilkår for kunder som for eksempel konkurrerer med vedkommende betydelige eiers egen virksomhet.» Ot.prp. nr. 50 (2002-2003).

Videre argumenterer Finansdepartementet med at EU-reglene kun gjelder egnethetsvurderingen av eierne og at den norske praksisen ikke omhandler eiernes egnethet. Departementet påpeker at den norske praksisen er et tiltak for å minimere systemiske risikoer og at EU-regelverket ikke har til hensikt å harmonisere slike tiltak. Goller i Aprila Bank mener at EØS avtalen ikke åpner for at norske myndigheter kan følge det regleverket de liker.

– Svaret fra Finansdepartementet til ESA går ut på at norske myndigheter synes den norske praksisen er bedre. Men det at norske myndigheter ikke liker deler av EU regelverket er irrelevant, og det vet de veldig godt. EØS avtalen åpner ikke for at Norge kan plukke bare de delene av regelverket man liker på et område der EU er opptatt av harmonisering, sier Goller.

Holder kursen kunstig nede

Goller i Aprila Bank forklarer at den norske praksisen bidrar til å holde bankens kurs kunstig lav.

– Markedet vet at vi ikke kan vokse i den farten som våre konkurrenter i nabolandene våre, på grunn av den særnorske praksisen. Lunar Bank i Danmark ble etablert ett år før oss og har hentet flere milliarder kroner fra investorer for å ekspandere i Norden. Det gjør at verdien deres går opp, mens verdien på Aprila Bank blir holdt kunstig nede fordi norske myndigheter ikke lar investorer eie mer enn 25 prosent, sier Goller.

Siden Lunar bank så dagens lys i 2015, har bankens eiere skutt inn mer enn 4,5 milliarder norske kroner i banken. Det viser en gjennomgang danske Finanswatch har gjort basert på tall fra en rekke kilder. 

– Store investorer er ikke interessert i å eie hele Aprila. De er interessert i å være med på at vi lykkes med å få maksimalt ut av den unike teknologiplattformen vi har utviklet gjennom ekspansjon til flere land der de ser det er behov for bedre finansiering til små bedrifter. Det at norsk praksis er i strid med EØS avtalen hindrer spennende eksport av norsk teknologi, mener Goller.