Bruttonasjonalproduktet (BNP) for Fastlands-Norge økte 3,8 prosent fra 2021 til 2022, målt i faste priser. I 2022 var norsk økonomi preget av gjeninnhenting etter pandemien og kraftig prisstigning, spesielt på energivarer, det skriver Statistisk sentralbyrå (SSB) på sine hjemmesider.

Ifølge SSB overskygget prisstigningen på råolje og naturgass alle andre priser i 2022. Målt i løpende priser økte samlet BNP 32,2 prosent, tilsvarende 1358 milliarder kroner, som er den høyeste veksten som har blitt målt i nasjonalregnskapet. Selv om det var bred prisvekst i 2022, var det i hovedsak prisstigningen på råolje og naturgass som bidro til den enorme veksten i nominelt BNP. Siden dette er eksportvarer, var konsekvensen at Norges’ handelsbalanse endte på 1 579 milliarder kroner i 2022. 

Den store oppgangen i strøm- og bensinprisene har gitt næringslivet økte produksjonskostnader, som har vært en vesentlig årsak til prisveksten. SSB påpeker at det ser ut til at næringslivet i stor grad har klart å velte kostnadsveksten over på utsalgsprisene, slik at driftsresultatene har holdt seg gode. Det har ført til at konsumprisene har økt betydelig, som har redusert husholdningenes kjøpekraft. Sannsynligvis har den økonomiske støtten husholdningene mottok under pandemien bidratt til å holde etterspørselen oppe, skriver SSB.

– Til tross for økte priser og rentehevinger, økte husholdningenes konsum betydelig i 2022. Husholdningene har spart mye under pandemien, slik at de har kunnet tære på de oppsparte midlene i 2022, uttaler seksjonssjef for Nasjonalregnskapet i SSB, Pål Sletten, innlegget. 

I desember økte BNP for Fastlands-Norge 0,4 prosent, og 0,8 prosent i kvartalet. Varehandelen bidro mest til veksten, og det skyldes en kraftig oppgang i bilkjøpene, forklarer SSB.