Advokat Andreas Dahlen Røijen bistår nasjonale og internasjonale banker, forsikringsselskap, finansforetak, verdipapirforetak og andre aktører underlagt regulering av Finanstilsynet. Han er tilknyttet Selmers kompetanseområder for finansregulatorisk, transaksjoner, kapitalmarkeder, tvisteløsning og prosedyre og ESG og etterlevelse.

Den 1. januar 2023 trer ny lov om finansavtaler i kraft, med et generelt forbud mot usaklig forskjellsbehandling av kunder. Som en konsekvens har Finanstilsynet bedt bankene dokumentere at det ikke skjer noen usaklig forskjellsbehandling mellom kunder som benytter heldigitale bankkonsepter og kunder som benytter bankenes ordinære tjenester.

Flere banker har de siste årene lansert heldigitale bankkonsepter under andre merkenavn som tilbyr lavere renter på boliglån og høyere renter på sparekontoer. De heldigitale banktjenestene opererer typisk under en adskilt profil fra bankene selv, med egne navn og egne logoer på egne nettsider. 

Finanstilsynet har gitt uttrykk for at det er et ulovfestet prinsipp at banker ikke kan forskjellsbehandle kunder med samme forutsetninger uten et saklig grunnlag for dette, noe som vil bli lovfestet i ny finansavtalelov fra 1. januar 2023. Et forbud mot urimelig forskjellsbehandling følger allerede av gjeldende lov.

Slik vi ser det, er det ikke noe grunnlag for å sondre mellom det handlingsrommet bankene har til å tilby ulike vilkår på boliglån til sine kunder etter ny og ”gammel” finansavtalelov. Den nye lovens generelle forbud mot usaklig forskjellsbehandling av kunder er langt på vei en oppdatering og lovfesting av gjeldende rett.

Formålet er å beskytte den jevne forbruker for informasjonsasymmetrien mellom banken og kunden, og denne særlige informasjonsasymmetrien og bankenes privilegerte stilling i markedet tilsier at kunden ikke skal diskrimineres.

Forskjell i pris mellom kunder i samme bank er ikke noe nytt fenomen. Tvert imot har bankene operert med ulike typer lojalitetsprogram i en årrekke. I tillegg har banker ulike typer kollektivavtaler som gir kunder bedre priser.

Begrunnet forskjellsbehandling

Både såkalte bankeksterne og bankinterne grunner kan være saklige grunner til forskjellsbehandling. Bankeksterne grunner kan som eksempel være makroøkonomiske endringer som kan føre til økte innlånskostnader for banken.

Bankinterne grunner kan som eksempel være skjerpede offentligrettslige krav og reguleringer som øker kostnadene til banken for enkelte kundegrupper. Dermed er det gode argumenter for at ulike kundegrupper som medfører ulike kostnader for banken kan få ulike renter slik tilfelle for kundene som benytter de digitale banktjenestene og bankens øvrige kunder.

Ulik kredittrisiko blant kunder er også relevante momenter. Her vil bl.a. sikkerhet og låntakerens økonomiske evne stå sentralt.

Et eksempel på gruppering som er uakseptabel, er å skille mellom nye og gamle kunder. I forarbeidene til gjeldende finansavtalelov er det vist til at forbudet mot urimelig forskjellsbehandling skal hindre at en institusjon lokker til seg nye kunder ved å tilby lav rente uten å følge opp «lavrenteprofilen» også for eldre kunder.

Må tilby digitalt bankkonsept

Med den nye finansavtaleloven synes det å følge med nye plikter for bankene hvor banken må innhente opplysninger fra kunden for å vurdere hvilke tilbud kunden kvalifiserer for. Videre bør kunden forvente å få det beste av de tilbudene de er kvalifisert for, av de tilbud tjenesteyteren har i sin portefølje.

Dette innebærer at bankene vil ha en plikt til å vurdere hvilket bankkonsept kundene bør tilbys. Kunder som kan tenkes å være fornøyd med et digitalt bankkonsept må derfor også tilbys dette.

Bør ha en skjønnsmargin

Det er på det rene at saklig forskjellsbehandling av kunder og inndeling av kunder i forskjellige grupper, fortsatt vil være lovlig, og en bank står relativt fritt i å sette opp sine egne bankkonsepter så lenge disse kan begrunnes saklig. Samtidig vil en bank ha plikt til å vurdere om også eksisterende kunder kvalifiserer til de nye programmene.

Bankene må dokumentere grunnlaget for prisforskjellene, men etter vår oppfatning står bankene relativt fritt til å dokumentere dette på den måte som er mest hensiktsmessig.

Forskjeller i kredittrisiko mellom kundene, herunder ulik belåningsgrad, bruk av kausjonist osv. kan dokumenteres ved en oversikt over kredittvurderingene av kundene i de heldigitale løsningene og bankens øvrige kunder. 

Videre kan bankene dokumentere saksbehandlingstid og ressursbruk per behandlet lånesak som viser besparelser for de heldigitale konseptene. De kan sette opp en oversikt over kostnadene med løpende kundeservice ved fysisk møte, telefon og internett, og det er mulig at de også kan koble dette mot inntektene på konseptene for å se hvordan det slår ut.

På dette punktet bør bankene ha en skjønnsmargin ut fra konkurransebildet for å sette boliglånsrentene ulikt for de to kundegruppene litt uavhengig av om den matematiske besparelsen er høyere/lavere, men avviket kan nok ikke være veldig forskjellig fra besparelsen.

Andreas Dahlen Røijen er advokat i advokatfirmaet Selmer.