I forslaget til ny finansavtalelov er en sentral del at det blir innført en egenandel for den personen som en elektronisk signatur er utstedt til. Med om lag 4,2 millioner brukere er BankID den desidert vanligste formen for elektronisk signatur.

I utgangspunktet er egenandelen foreslått å være 450 kroner. Den gjelder imidlertid ikke om signaturinnehaveren kunne ha oppdaget misbruket på forhånd. Ved grov uaktsomhet er egenandelen 12.000 kroner og skulle svindelen vært gjennomført med forsett kan signaturinnehaveren fortsatt bli ansvarlig for hele tapet.

Les også: Vil styrke forbrukervernet i ny lov

Det er først og fremst forslaget om å innføre en egenandel på 12.000 ved uaktsom bruk av BankID som Finans Norge reagerer på. 

– I praksis betyr forslaget at man åpner for utstrakt svindel med 12.000 kroner som egenandel fordi det kreves at du har delt passordet med vilje for å bli ansvarlig for større beløp enn 12.000 kroner. Det er nærmest umulig å bevise en slik vilje fordi det er ord mot ord, det skjer i private hjem og det samtidig stilles strenge beviskrav for å anse handlingen bevist, sier kommunikasjonsdirektør Tom Staavi i Finans Norge. 

Kan få strengere krav for å få bankID 

Fordi bankene med dette forslaget vil få et kraftig økt ansvar, mener Finans Norge at bankene vil måtte innføre fordyrende og lite brukervennlige tiltak for å sikre at brukeren av BankID også er eieren av dem. 

– Det vil trolig føre til at alle ikke vil få utstedt BankID ettersom bankene må bli strengere, sier Staavi.  

Han mener at en slik regel i sin ytterste konsekvens vil kunne ramme tilliten til elektronisk ID og dermed muligheten til å fortsette å digitalisere og effektivisere offentlige tjenester.  

– Det er nok å tenke tilbake på de siste ukene. Uten en elektronisk ID som BankID, ville vi aldri klart å lage effektive systemer og hjulpet folk og bedrifter i en kritisk økonomisk situasjon så raskt som vi har klart, sier Staavi og legger til det bør være et signal til Stortinget om ikke å fjerne insentivet den enkelte bruker har å holde påloggingen hemmelig. 

– Med de reglene som er foreslått vil tillit til enhver elektronisk ID bli utfordret, brukerstedene vil kanskje ikke kunne basere seg på elektronisk pålogging som førstevalg og Norge kan bli satt flere år tilbake i digitalisering. 

Vil ha eID ut av lovforslaget 

Helt siden forslaget om ny finansavtalelov kom i 2017 har Finans Norge argumentert med at bruken av elektronisk ID ikke burde særreguleres i finansavtaler. Organisasjonen mener at Stortinget bør løfte ut den delen fra lovforslaget og be regjerningen komme tilbake med et lovutkast som regulerer rettigheter, plikter og ansvar ved all bruk av elektronisk ID, ikke bare i forbindelse med finansavtaler.