Før helgen kom nyheten fra Finansdepartementet om at dagens utlånsforskrift videreføres som i dag, med moderate lettelser.

– Vi har sammen med de andre bankene vært veldig tydelig på at forslagene ville få uheldige konsekvenser, sier konserndirektør privatmarked Nelly Maske i Sparebank 1 SMN til FinansWatch, og utdyper:

Først og fremst ville summen av foreslåtte innstramminger rammet enkelte kundegrupper hardt. Med en reduksjon i gjeldsgrad og redusert fleksibilitetskvote ville vi fått økte forskjeller, blant annet fordi flere av tiltakene rammer unge kunder/førstegangskjøpere og gjøre det krevende for denne kundegruppen å komme seg inn på boligmarkedet. Det ville øke forskjellene mellom unge som har medlåntaker/foreldrebanken og de som ikke har det.

– Med bakgrunn i de omfattende forslagene til innstramming i utskriften, og situasjonen med høy gjeldsvekst blant husholdningene, hvor Norge ligger i Europatoppen, er det likevel ikke overraskende at forskriften videreføres nå, sier hun.

Positive på kort sikt

Ifølge Maske er de moderate lempingene i utlånsforskriften veldig positive på kort sikt. En stresstest på 3 prosent renteøkning versus 5 prosent medfører at flere får tilgang til finansiering. Dette vil i ytterste konsekvens motvirke et større boligprisfall.

– Innstrammingseffektene er allerede til stede med en økning i SIFO-satser og generelle kostnader, som gjør at færre får lån i dag enn for ett år siden. I tillegg kommer endringene i Ny Finansavtalelov med økt forbrukervern og avslagsplikt for bankene. Det er naturlig å tenke seg at bankene blir noe mer konservative i tilnærmingen som en konsekvens av disse endringene, sier hun.

Ettersom de norske bankene opererer i et gjennomregulert marked, må utlånsforskriften fungere slik at bankene fremdeles kan utøve sin rolle som kredittyter og ha handlingsrom til å hjelpe unge inn i boligmarkedet for å kunne ta del i den økonomiske veksten, mener Maske, og legger til:

– Videre at vi har handlingsrommet i fleksibilitetskvoten til å håndtere finansiering for kunder som får en endret livssituasjon med en forverret økonomi.

Økt kvalitet i kredittvurderingene

– Tror dere at forskriften er kommet for å bli selv om den egentlig bare skulle vært midlertidig?

– Siden utlånsforskriften ble innført midlertidig i 2015, og ble skjerpet i 2017, har det skjedd mange andre tiltak som har bidratt til å heve kvaliteten i bankenes kredittvurderinger betydelig. Med dette bakteppet mener vi det er rom for ytterligere lemping og at man bør vurdere å i sin helhet fjerne forskriften, sier Maske, og trekker fram:

• Siden februar 2019 har vi regulering av forbrukslån i tillegg til boliglån. I tillegg kommer salgspantlån nå inn i beregning av total gjeld med virkning fra 2023.
• Gjeldsregisteret (september 2019) gjør det enklere for bankene å gjøre gode kredittvurderinger basert på korrekt informasjon om kundens gjeldssituasjon.
• DSOP-plattformen = Digital Samhandling Offentlig Privat. Bruk av samtykkebasert lånesøknad/SBL der banken henter opplysninger om kunde via Altinn sikrer at den ikke blir svindlet og får korrekte opplysninger om inntekt, gjeld og verdier ved låneopptak.
• Nytt regelverk AML, med innskjerping av krav til kontroll av kilde til midlenes opprinnelse, medfører økt kvalitetskontroll.

Krevende beregning av avvikskvote

Videre mener Sparebank 1 SMN fortsatt at grunnlaget for beregning av avvikskvote i Oslo er krevende for en større regionbank med forholdsvis liten andel av porteføljen i Oslo.

– Mange av våre kunder flytter for en kortere eller lengre periode til Oslo og da kan det være vanskelig for oss å få plass i avvikskvoten siden dette ofte er unge kunder, sier Maske, og legger til:

– For øvrig er behov for andre tiltak for å regulere boligprisutviklingen i Norge, som ikke løses gjennom innstramming i bankenes utlånsforskrift, men gjennom å øke tilbudet av boliger og også investere til infrastruktur rundt pressområdene for å møte etterspørselen med et økt tilbud.