Utlånsforskriften videreføres – med lettelser

Finansdepartementet formidler i dag at utlånsforskriften skal videreføres, etter at den har vært vurdert på tampen av året.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum har tatt til seg den massive motstanden mot innstramming av Utlånsforskriften og viderefører dagens forskrift, med noen lettelser som kommer både banker og låntakere til gode.

av MARTIN FUGLSETH KOLDEN

Regjeringen har bestemt seg for å videreføre dagens utlånsforskrift med moderate lettelser. Nyheten kommer etter at Finanstilsynet ønsket å stramme inn utlånsforskriften til bankene.

– Det høye gjeldsnivået i norske husholdninger utgjør fortsatt en sårbarhet i det finansielle systemet. Derfor viderefører vi krav til bankenes utlånspraksis, men gjør justeringer for å tilpasse kravene til den økonomiske situasjonen, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum, i en melding på Finansdepartementets sider.

Utlånsforskriften skal gjelde ut 2024, med en midtveis evaluering i 2023.

Regjeringen skriver at høringssvarene til Finanstilsynets forslag om å stramme inn på forskriften viste en bred støtte til å videreføre gjeldene krav.

Krav til betjeningsevne endres

Kravet om at kunden skal tåle en renteøkning på minst 5 prosentpoeng endres. Fra 1. januar 2023 skal det legges til grunn en renteøkning på minst 3 prosent, og en rente på minst 7 prosent.

– Jeg er enig med Norges Bank i at kravet til betjeningsevne bør vurderes grundig ved neste evaluering, men det er også behov for en endring nå. For å sikre at forskriften ikke blir for stram ved høyere renter, endrer vi kravet fra 1. januar 2023, sier finansministeren.

Krav til hvor store boliglån kan være i forhold til boligens verdi og gjeld i forhold til inntekt, videreføres på dagens nivå. Fleksibilitetskvoten holdes også lik som tidligere, med differensiering mellom Oslo og resten av landet.

Forskriften utvides

I dag gjelder kravene i utlånsforskriften lån med pant i bolig og usikrede lån, men ikke lån med annet pant enn bolig, som bil- og båtlån. Fra 1. juli 2023 vil også andre pantelån være omfattet av forskriftens krav til gjeldsgrad og betjeningsevne.

Fleksibilitetskvoten på slike lån vil være 10 prosent.

FAKTA: Dette er nytt

Utlånsforskriften videreføres ut 2024 med enkelte endringer. Her er alle endringene:

Kravet til rentestresstest endres

Bankene skal etter dagens forskrift ta høyde for en renteøkning på minst 5 prosentpoeng når de vurderer kundens betjeningsevne. Dette kravet endres slik at bankene fra 1. januar 2023 kan legge til grunn en renteøkning på minst 3 prosentpoeng. Bankene skal uansett legge til grunn enn rente på minst 7 prosent når de vurderer betjeningsevnen.

Sekundærboligkravet i Oslo oppheves

Det særskilte kravet til maksimal belåningsgrad på 60 prosent for nedbetalingslån med pant i sekundærbolig i Oslo, oppheves. Fra 1. januar 2023 vil det generelle kravet om maksimalt 85 prosent belåningsgrad også gjelde for slike lån. Bakgrunnen for endringen er at kravet trolig har hatt liten effekt, og kan hatt noen utilsiktede konsekvenser.

Krav til gjeldsgrad og betjeningsevne også for andre pantelån

Fra 1. juli 2023 vil også lån med annet pant enn bolig, som bil- og båtlån, være omfattet av forskriftens generelle krav til gjeldsgrad og betjeningsevne. Fleksibilitetskvoten for slike lån vil være 10 prosent.

Forskriften gjelder kun lån til forbrukere

Forskriftens regler om boliglån gjelder i dag også for lån til enkeltpersonforetak. Bestemmelsene om belåningsgrad gjelder også for lån til juridiske personer (selskaper).

Fra 1. januar 2023 vil alle reglene i forskriften gjelde kun for lån til forbrukere. Det vil sikre at forskriften ikke utilsiktet er til hinder for næringsvirksomhet, og gjøre regelverket enklere å praktisere for banker og finansieringsforetak.

Refinansieringsbestemmelsen for boliglån endres

For å legge til rette for bankbytte, åpner dagens forskrift for at et lån som ikke oppfyller alle kriteriene i forskriften på visse vilkår kan refinansieres uten at bankene må benytte fleksibilitetskvoten. Et av vilkårene er at det nye lånet må ha pant i samme bolig.

Fra 1. januar 2023 åpner forskriften for at et boliglån også kan erstattes med et lån med pant i annen bolig, gitt at øvrige vilkår for refinansiering er oppfylt og at belåningsgraden på det nye lånet ikke er høyere enn det eksisterende lånet. Formålet med endringen er at forskriften ikke skal være til hinder for at låntakere som ikke oppfyller alle kravene i forskriften kan flytte til en rimeligere bolig og redusere sin gjeldsbelastning.

Bestemmelsen om restrukturering oppheves

Bestemmelsen om restrukturering som ble innført 1. januar 2021, har blitt benyttet i svært liten grad, og tas derfor ut av forskriften. Bankene vil fortsatt kunne innvilge lån til kunder som har behov for å restrukturere gjeld, men som ikke oppfyller alle kravene i forskriften, gjennom å benytte fleksibilitetskvotene.

Særbehandling av BSU-midler oppheves

Fra 1. januar 2023 kan bankene ikke lenger ta med innestående midler på BSU-konto når de beregner gjeldsgrad og belåningsgrad. Bakgrunnen for endringen er at det ikke lenger gis skattefradrag for BSU-sparing etter boligkjøp.

Oslo-kvoten for små banker økes

Fleksibilitetskvoten for lån med pant i bolig i Oslo er 8 prosent. Uavhengig av utlånsvolum kan banker hvert kvartal innvilge inntil 10 millioner kroner i lån i Oslo som ikke oppfyller alle krav i forskriften. Formålet med den alternative kvoten er at også banker med begrenset utlån i Oslo skal ha mulighet til å utvise fleksibilitet til kunder i Oslo som ikke oppfyller alle kravene i forskriften.

Den generelle kvoten på 8 prosent i Oslo videreføres på dagens nivå, mens den alternative kvoten for små banker økes fra 1. januar 2023 til 15 millioner kroner.