1. november gikk høringsfristen ut for et nytt forslag som forbyr praksisen med å knytte fordeler opp mot bruk av kredittkort. Nå skal kredittkortutstedere pålegges å gjøre de samme fordelene tilgjengelige for debetkort-brukere. Intensjonen med lovforslaget er at fordelene ikke skal friste forbrukere til å ta opp unødvendig gjeld.

Finansdepartementet foreslår at den nye bestemmelsen tas inn i den nye Finansavtaleloven, som vil tre i kraft 1. januar 2023.

Bruken av kredittkort har økt kraftig i Norge de siste ti årene. Bruken sank noe under Covid-pandemien, så Finansdepartementet antar at deler av bruken knyttes opp mot utenlandsreiser.

I sin vurdering av lovforslaget skriver Finanstilsynet:

«Det er grunn til å tro at de mange tilleggsfordelene som tilbys med kredittkortene, har bidratt til kredittkortenes vekst i det norske markedet de siste ti årene, og at fordelene er markedsføringstiltak som er velegnede til å motivere forbrukere til å inngå kredittkortavtaler og bruke kortene. Tilleggsfordeler og rabatter vil derfor kunne medføre opptak av flere, større og dyrere lån enn nødvendig.»

Det har kommet inn mange svar innen høringsfristen, både fra banker, kredittkortselskaper, flyselskaper og forbrukerorganisasjoner. Mens forbrukerorganisasjonene er positive, er de fleste kredittselskapene negative til lovendringen.

Forbrukertilsynet er enig i at fordeler som finansieres av forbrukeres rentekostnader bør forbys. Dette selv om enkelte fordeler kan forsvinne som følge av den foreslåtte lovgivningen, noe som kan medføre misnøye blant enkelte forbrukere. Forbrukertilsynet mener at en fordel, som kun eksisterer som resultat av enkelte forbrukeres betaling av høye kredittrenter, ikke vil kunne regnes som en uforbeholden fordel for forbrukerne. Dersom fordelens eksistens opphører som følge av endringen, vil dette klart tale for at enkelte forbrukeres høye rentekostnader er avgjørende for at andre skal få en fordel knyttet til kreditt.

Advokatforeningen minner om at ny finansavtalelov, med økt forbrukerbeskyttelse, herunder forbud mot å yte kreditt i visse situasjoner, trer i kraft ved årsskiftet. Advokatforeningen skriver at høringsnotatet ikke drøfter potensiell effekt av disse reglene, og eventuelt behov for ytterligere innstramminger. Advokatforeningen mener i lys av dette det bør foretas en grundigere vurdering av om formålet bak forslaget kan møtes gjennom en løsning mer i tråd med den finske tilnærmingen, der man har et forbud mot å markedsføre ekstrafordeler som lotterier og premier som man får gjennom å betale med kreditt.

Bank Norwegian skriver i sitt høringssvar at forslaget vil kunne føre til bortfall av fordeler som reiseforsikring ved kredittkortkjøp. Banken skriver at debetkortmarkedet i Norge er dominert av de store bankene, da kundene stort sett bare har ett debetkort som er knyttet til lønnskonto. Bank Norwegian frykter derfor at forslaget vil virke konkurransevridende.

Bank Norwegian skriver at et slikt forslag vil fordre at bankterminalene likebehandler Visa, Bankaxept og Mastercard, og gir kundene valget om hvilken plattform de vil betale fra.

– Vi har vanskelig for å se at en inkludert reiseforsikring, eller en bonus på 0,5%-1% av transaksjonsverdien, er kjøpsutløsende og fører til uoverveid kredittbruk. Likeledes er det vanskelig å se at rabatt på bensin eller elbilladning vil gjøre at forbrukere setter seg i gjeld for å oppnå disse rabattene. Om det er større rabatter og fordeler man vil til livs, bør disse heller reguleres spesifikt, skriver Bank Norwegian i sitt høringssvar.

I sin høringsuttalelse skriver Eika kredittbank at det er deres erfaring at det er lite mislighold på medlemskort med tilknyttede fordeler, som utgjør en stor den av de kredittkortene Eika kredittbank utsteder.

Sparebank 1 kreditt støtter imidlertid forslaget. I sitt høringssvar skriver banken at det er kundene med størst forbrukersårbarhet som driver fordelene, samtidig som det er disse som har minst glede av dem. Dette er ikke forenlig med bankenes samfunnsansvar, skriver banken. Sparebank 1 kreditt ønsker imidlertid at bankene også skal kunne tilby kundene fordeler, men uten å knytte dem til et bestemt betalingsmiddel.

– På denne måten blir bankers adgang til å tilby sine kunder fordeler mest mulig lik den adgang alle andre foretak har, skriver Sparebank 1 i sin høringsuttalelse.

Visa har også levert krav til høringen. Selskapet skriver at forslaget vil ha en negativ påvirkning på det som i dag er et velfungerende marked. Visa skriver også at det ikke er bevist noen kausal sammenheng mellom fordeler og gjeldsøkning eller mislighold.

Sas og American Express er blant de andre aktørene som er kritiske til lovforslaget. Flere av bedriftene som har levert inn høringssvar har fått utarbeidet juridiske betenkinger fra noen av Norges fremste advokatfirmaer.

Konkurransetilsynets høringssvar påpeker at foretakene i et slikt tilfelle må trå varsomt for å ikke bryte konkurranselovens forbud mot konkurransebegrensende samarbeid.