For å sikre økt forbrukervern er den nye Finansavtaleloven utarbeidet slik at rente- og kostnadsfrie kreditter skal omfattes av de samme reguleringer som andre kreditter, så lenge det er en tredjepart som gir kreditten. Denne lovbestemmelsen er Østby naturlig nok imot, da slike kreditter er en viktig inntektskilde for Klarna.

Han beskriver kredittkortet som den store trusselen, og tegner et bilde av et Klarna som, gjennom sine innovasjoner, redder den norske forbruker fra gjeldsvekst og inkasso.

Når Østby tegner et unøyaktig, og på mange punkter regelrett feil bilde, kan det ikke få stå uimotsagt.

Klarna vokste frem som et alternativ til å betale med kredittkort. De har utviklet gode utsjekks- og kjøpsløsninger, og møtt forbrukernes ønsker på nye måter, noe de fortjener ros for. Klarna fortjener derfor honnør for å ha bidratt til å utvikle markedet for usikret kreditt.

Klarna har lansert 3-36 måneders finansiering, og markedsfører det som noe helt nytt. De påstår at det skal være mer kundevennlig når kreditten gis uten avtale om rente.

Sannheten er at det de har lansert er snublende likt hvordan en kredittkortkonto fungerer, bare i nye klær.

Kredittkortet er et veldig godt, fornuftig og gjennomprøvd produkt, som fortsatt er det mest fleksible og kundevennlige kredittproduktet vi har.

Her følger noen sitater fra Østbys innlegg, og våre kommentarer:

1. «Dyr og potensielt «evigvarende» rammekreditt, ofte utløst av kredittkort»
   Klarnas rente på finansiering er 18,9%, gjennomsnitt for kredittkort er ifølge Gjeldsregisteret 19,6%. Klarnas kreditt kan løpe i 36 måneder. Med faktureringsforskriften fra 2017 må kredittkortgjeld faktureres slik at alle kjøp i praksis er nedbetalt etter maksimalt 60 måneder, som regel langt raskere. Gjennomsnittet er så vidt under tre måneder.
2. «Det er også en utfordring at mange har store ubenyttede kredittrammer innvilget»Det stemmer at de totale kredittkortrammer i Norge er langt høyere enn det som benyttes, men mye av dette skyldes kort som aldri er i bruk, gjerne fra ett til to tiår tilbake. De utgjør dermed heller ingen trussel mot økonomisk stabilitet eller vanlige folks økonomi. Klarna, på sin side, har en praksis der de gjerne oppretter rammer på det dobbelte av det søkeren ber om, slik at hen skal kunne fortsette å handle. Finanstilsynet har tidligere uttalt at det er i strid med god forretningsskikk å innvilge høyere kreditt enn den kunden ber om, men det ser ikke ut som Klarna forholder seg til det. Vi ser også eksempler på at rammene som rapporteres til gjeldsregistrene ikke harmonerer med de reelle rammene, som er større, og at ramme som rapporteres øker i takt med at kunden handler.
3. «Skal du handle mer, gjøres det en ny kredittvurdering for hvert enkelt kjøp»
   I en test vi har gjort kom det frem av Klarna gjør en mangelfull kredittvurdering av nye kunder (de etterspurte verken boliggjeld, arbeidsstatus eller inntekt), og i kredittvurdering av løpende kundeforhold gjør de tilsynelatende lite bruk av eksterne kredittdata som betalingsanmerkninger og gjeldsregisterdata. At de har interne modeller som ser på betalingsvilje og betalingsstatus er en selvfølge, det har resten av bransjen gjort i flere tiår.
4. «Vi tilbyr ingen former for revolverende kreditt»
   Definisjonen på revolverende kreditt er en kreditt der brukeren kan trekke opp rammen gjentatte ganger, og betale ned over tid, gjerne i sitt eget tempo. Når Klarna åpner en ramme som er dobbelt så stor som kunden trenger til sitt første kjøp, er det for at kunden skal kunne handle mer senere. Det er også mulig å trekke opp kreditter som er delvis nedbetalt.

I likhet med Klarnas kunder har også kredittkortkundene (pga. Faktureringsforskriften) i praksis en tidsfrist på å betale ned hvert kjøp, men kredittkort tilbyr litt mer fleksibilitet (inntil 60 måneder). Vi lurer da på hvilket grunnlag Østby har for å holde Klarnas kreditt utenfor «revolverende»-begrepet.

Klarna har lyktes med å få mange butikker til å bruke sin betalingsløsning. Dersom mange kunder får gratis 90 dagers utsettelse, vil en viss andel av kundene ønske eller ha behov for ytterligere utsettelse. Når Klarna lar kunden slippe å betale rente de første 90 dagene, er dette en effektiv og billig måte å rekruttere kredittkunder på, spesielt ettersom de lar butikken dekke kostnaden (all økonomisk teori sier at når en butikk gir en fordel til enkelte kunder, er det i realiteten de andre kundene som betaler for denne fordelen). Det er ingen forskjell på kreditt som tilbyder får inntjening på gjennom avgift til butikkene, og kreditt hvor kunden må betale en på forhånd avtalt rente.

Formålet med den nye finansavtaleloven er å regulere sentrale former for avtaler om finansielle tjenester som tilbys forbrukerne. Med like konkurransevilkår sikrer vi en ansvarlig utlånspraksis for hele markedet innen usikret kreditt som vil gi positive ringvirkninger, også for Klarna i fremtiden.

Selvfølgelig skal Klarna sine betalingsutsettelser underlegges akkurat de samme lover og regler som gjelder for tradisjonell kreditt, herunder å etterleve Forskrift om finansforetakenes utlånspraksis.

Christian Meland er kommersiell leder, Sparebank 1 Kreditt

Tilsvar

Klarna har blitt forevist punkt 2 og 3 i dette debattinnlegget for å kunne gi samtidig imøtegåelse av påstandene mot dem der. Deres tilsvar, signert landssjef Geir Østby, følger her:

Til pkt. 2:
«Det er ikke sant. Hver kreditt som innvilges er knyttet til et enkelt kjøp. Derfor er det helt feil at vi gir dobbelt så mye i kreditt som kunden etterspør.

Det finnes tre hovedforskjeller mellom kredittkort og Klarna. Først og fremst gir kredittkort forbrukeren insentiv til å foreta alle sine kjøp med kreditt. Klarnas forretningsmodell bygger på at kredittkjøp benyttes når det er en god grunn til det, f.eks. når man ønsker å motta en vare før man betaler for den.

For det andre så gjør kredittkortselskapet en kredittbedømming når kortet utstedes. Deretter gjelder den kredittgrensen – uansett om forbrukernes livssituasjon forandres – som for eksempel ved lavere inntekt eller økte levekostnader. I stedet gjør Klarna en kredittbedømming i forbindelse med hvert enkelt kjøp.

For det tredje så bygger kredittkortselskapenes forretning på såkalt revolverende kreditt. Det vil si at forbrukeren har anledning til å betale et minimumsbeløp hver måned og tar på seg en rentebærende gjeld som blir veldig kostbar over tid.I følge Gjeldsregisteret ender ca ⅔ av alle kredittkortkjøp som rentebærende gjeld i Norge. Klarna tilbyr ikke revolverende kreditt.

Hele 96 prosent av Klarnas kjøp skjer enten med direkte betaling eller med faktura – med 30 dagers rente- og gebyrfri utsettelse. Hvert enkelt kreditt er knyttet til et spesifikt kjøp og en egen kredittbedømming. Det gjør at vi raskt ser om betalingsevnen endres hos kunden – og stopper tilgangen til kreditt dersom kunden ikke kan betale.

For andelen på fire prosent, som velger vår delbetaling, vil kreditten vi utsteder til forbrukeren tilsvare verdien på selve kjøpet. Det er derfor ikke riktig, at Klarna «har en praksis der de gjerne oppretter rammer på det dobbelte av det søkeren ber om, slik at hen skal kunne fortsette å handle.» »

Til pkt. 3:
«Klarnas forretningsmodell bygger på at kunden betaler tilbake i tide. I mer enn 99 % av tilfellene gjør vi en riktig vurdering. Det stemmer med andre ord ikke at Klarna gjør en «svært mangelfull kredittvurdering.»

Klarna har gode kredittbedømmingsprosesser og bruker både interne og eksterne data i denne sammenhengen. Klarnas kredittap er også lavere enn for bransjen generelt sett, noe som tyder på at vi faktisk gjør en ganske god jobb på dette området.

Klarna gjør en kredittbedømming for hvert enkelt kjøp. Dette skiller seg fra hvordan et kredittkort virker – der man får en større sum tilgjengelig til å bruke. Som ny kunde får man også bare en liten sum å handle med på kreditt. Den kan imidlertid økes over tid dersom kunden har et bra og sunt forhold til tilbakebetaling. Vi blokkerer også nye Klarna-kjøp dersom kunden ikke har kunnet betale tilbake et tidligere kjøp. Dette er for å se til at hen ikke pådrar seg gjeld som er vanskelig å bli kvitt.

Ved delbetalingskjøp bruker dessuten Klarna også inntektsdata, betalingsanmerkninger og andre kredittopplysninger som hentes inn fra et eksternt kredittopplysningsbyrå. Alle delbetalingskjøp med Klarna har også en fastsatt sluttdato, uten mulighet for revolverende kreditt.

For at enda flere kunder skal betale i tide, og få slutt på såkalte evigvarende kreditter - som kredittkortgjeld kan bli- har vi har tatt initiativ til å sette en helt ny standard i kredittmarkedet. Les mer om dette initiativet på våre innsiktssider om dette arbeidet her: Wikipink.»