Ny finansavtalelov risikerer å øke nordmenns kredittkortgjeld
Rentehopp og økt inflasjon gjør forbrukerøkonomien mer sårbar. Den geopolitiske situasjonen bidrar til å drive prisen på drivstoff, energi og råvarer opp. Når vi for første gang på lang tid ser at den rentebærende kredittkortgjelden øker, er vi ikke tjent med et nytt lovverk som risikerer å forsterke den negative utviklingen.
Utgangspunktet for Klarna sin bekymring er at myndighetene har foreslått at et unntak, som nå ligger inne i loven, for såkalte rente- og kostnadsfrie kredittavtaler på opptil 90 dager, skal fjernes. I praksis betyr det at millioner av enkeltkjøp i Norge, gjennom betalingsløsninger som tilbyr kunden å betale etter at varen er mottatt, heretter skal behandles som et hvilket som helst usikret lån – med de kravene til autoriseringer, rapporteringer og signeringer som følger av det.
Stor forskjell på forskjellige former kreditt
Om vi er enige om at kreditt har en nødvendig rolle i samfunnet, blir spørsmålet hvilke former for kreditt vi ønsker oss i fremtiden. Kreditt kan, med rett rammeverk, føre til en tryggere handleopplevelse og bedre økonomisk styring. Men all kreditt er ikke lik. Dyr og potensielt «evigvarende» rammekreditt, ofte utløst av kredittkort, kan være problematisk.
Nordmenn har i dag ifølge Gjeldsregisteret en kredittkortgjeld på 65,9 milliarder kroner. Rundt to tredjedeler av dette er rentebærende gjeld (67 %). Det er en samfunnsutfordring. Det er også en utfordring at mange har store ubenyttede kredittrammer innvilget – kredittrammer som kan brukes helt vilkårlig, og helt uavhengig av kortholders økonomiske situasjon der og da.
Når Klarna tilbyr et rente- og gebyrfritt fakturakjøp i 30 dager, var andelen av disse som fikk et purregebyr på 6,75 prosent i 2021. Andelen som gikk til inkasso i samme periode var 0,62 prosent. Kreditten knyttes også direkte til det konkrete kjøpet. Skal du handle mer, gjøres det en ny kredittvurdering for hvert enkelt kjøp. Alle kjøp har også en sluttdato, og vi tilbyr ingen former for revolverende kreditt.
Vil ramme en populær betalingsløsning i 13 000 norske nettbutikker
Den foreslåtte endringen i Finansavtaleloven vil gjøre rentefrie fakturakjøp langt mindre attraktive, både for forbrukeren og, bare for Klarnas del de mer enn 13 000 norske nettbutikkene som bruker våre betalingsløsninger. Hele betalingsprosessen blir verken enkel eller kostnadseffektiv. Da er veien kort tilbake til kredittkortet. I praksis er det nemlig ikke mange alternative betalingsmetoder igjen – spesielt når det gjelder trygg netthandel, hvor betaling med debetkort ikke gir like god kjøperbeskyttelse.
Vi forstår at finansminister Vedum ønsker å innføre reguleringer som beskytter forbrukere mot gjeldsproblemer og aggressiv kredittpraksis. Dette er noe vi støtter fullt ut.Vi forstår også myndighetenes behov for å få bedre oversikt over de mange som i dag benytter seg av rentefri betalingsutsettelse, som fakturakjøp med betalings- og gebyrfrie perioder. Samtidig er det viktig at reguleringene er hensiktsmessig og adresserer selskapene og praksisen som forårsaker, og tjener godt, på nordmenns rentebærende gjeld. Hvis unntaket for rente- og kostnadsfrie kredittavtaler fjernes, slik det nå ligger an til, risikerer vi å oppnå at loven virker mot sin hensikt.
En butikkfinansiert kredittsuksesss som alle vinner på
De 30 dagene med rentefri og fleksibel kreditt forbrukeren får av Klarna er selvsagt ikke gratis. Kreditt er aldri gratis. Forskjellen er at hos oss er det butikken som betaler for å tilby dette, ikke forbrukeren selv. Butikken ser nemlig også fordelen med løsningen. Det gjør hele handleopplevelsen både enklere og tryggere - noe som ofte fører til mer salg. I tillegg påtar Klarna seg risikoen. Alle vinner - både forbruker og butikk. Det er noe av nøkkelen til suksessen for «kjøp først-betal senere», i Norge og i en rekke andre land.
Dårlig idé å gi butikkene selv ansvar for å kredittvurdere egne kunder
Den nye Finansavtaleloven åpner derimot for at selgeren av varen, for eksempel en nettbutikk – selv kan gi denne type kreditter. Det er å gå helt feil vei. Disse mangler både tekniske systemer, data og kompetansen som profesjonelle aktører har for å gjøre gode og grundige kredittvurderinger. Dette kan føre til mer bruk av kreditt, og flere kunder som ender opp i vanskeligheter etter dyre kjøp. På sikt kan dette også medføre større tap for virksomhetene.
Det er et paradoks at et lovverk som dels er til for å unngå at den usikrede forbruksgjelden skal øke, nå kan risikere å bidra til at det stikk motsatte skjer. Det er ikke bra - verken for forbrukerne, butikkene eller for den totale gjeldsbelastningen i Norge.
Geir Østby er landssjef for Norge i Klarna.
Gjeldsregisteret og norske banker er uenige om trend innen forbrukslån
