DNB ble denne uken endelig pålagt en bot av Finanstilsynet på 400 millioner kroner for manglende etterlevelse av hvitvaskingsregelverket. I tillegg til boten får DNB krass kritikk av tilsynet, som tror det har vært langt flere kritikkverdige saker hos banken enn de som er tatt med i saken.

I Sverige og Danmark har også flere storbanker vært gjennom lignende saker. Både SEB og Swedbank i Sverige har vært gjennom opprivende saker, med til dels store konsekvenser for toppledelsen i bankene.

De to bankene fikk bøter på henholdsvis én og fire milliarder kroner, for brudd på regelverk som i stor grad er harmonisert i Europa.

I Danmark pågår fortsatt en stor sak hvor Danske Bank er anklaget for å ha bidratt til hvitvasking av penger gjennom sin virksomhet i Baltikum. Også her har toppledelsen vært etterforsket for mulig straffeansvar i saken, men anklagene ble nylig droppet av politiet.

– Det er ikke til å komme forbi at de ulike landenes tilsyn er gitt et stort skjønn i utforming av gebyrer, sier jusprofessor Jon Petter Rui ved UIT Norges arktiske universitet i Tromsø til DN.

Selv om det er det samme regelverket de skandinaviske bankene er dømt etter, er det også store forskjeller i sakene. DNB har ikke blitt anklaget for å ha bidratt til hvitvasking, slik de skandinaviske motpartene har. Økokrim henla sin sak mot DNB i fjor.

– Vi får gebyr for dårlig etterlevelse, men er ikke mistenkt for å bidra til hvitvasking. Det å få godt regelverk og rutiner på plass, er en stor oppgave. Hele næringen jobber med det, sier styreleder i DNB, Olaug Svarva, til DN.

DNB: 500 ansatte jobber med å avdekke mistanke om økonomisk kriminalitet

Ingjerd Spiten: – Søknader om finansieringsbevis har økt med 25 prosent

Nybø ber om møte med DNB etter hvitvaskingskritikk