I en fersk rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) melder de at aktiviteten vil ta seg klart opp i 2025, og kommer nær en konjunkturnøytral situasjon i 2026.

– Husholdningenes forbruk vil øke i takt med fallende renter og en markert lønnsvekst. Som følge av økt offentlig forbruk og oppgang i boliginvesteringene vil den økonomiske aktiviteten øke, sier forskningsleder i SSB, Thomas Von Brasch i rapporten.

I prognosene til SSB er det lagt til grunn et rentekutt mot slutten av året. De venter at pengemarkedsrenten vil komme ned fra 4,7 prosent i år til 4 prosent i 2025, og så videre ned til 3,5 prosent i 2026.

Avtagende prisvekst

Internasjonale forhold og kronesvekkelse trekkes frem som prisvekstdrivende faktorer de siste årene. Fra oktober 2022 har veksttakten falt fra 7,5 prosent til 3 prosent i mai i år. SSB venter ytterlig fall i prisveksten.

– En stabilisering av energiprisene og lavere importert prisvekst vil være betydelige bidragsytere til at prisveksten vil gardvis komme ned til inflasjonsmålet i 2026, sier Brasch.

Lønn og ledighet

SSBs prognoser viser en lønnsvekst på 5,2 prosent i år, før den vil falle noe under 4 prosent frem mot 2027. Lønnskostnadsandelen for bedriftene vil ta seg gradvis opp og nærme seg gjennomsnittet som har vært de siste 20 årene. Dette vil ifølge SSB gi en reallønnsvekst på 1,5 prosent årlig frem til 2027.

Ledigheten målt ved Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) økte gjennom 2023 fra 3,5 prosent i starten av året til 3,8 prosent ved utgangen av året. Så langt i år har ledigheten fortsatt å øke, og lå på 4 prosent i April som er nære 2010-snittet.

SSB venter at innvandringen av asylsøkere fra særlig Ukraina vil øke arbeidsstyrken og ledigheten fremover. I tillegg mener de at bråstoppen i boligbyggingen vil føre til økt ledighet den nærmeste tiden.

SSB anslår en ledighet på 4,1 prosent i år, for deretter å stige til 4,2 prosent i 2025.