I takt med den omfattende digitaliseringen av økonomien og en nedgang i bruken av fysisk kontanter, har spørsmålet om sentralbankers deltakelse i den digitale valutarevolusjonen blitt stadig mer relevant. Et konsept som har fått økende oppmerksomhet er utviklingen av sentralbankers digitale valuta, eller CBDC (Central Bank Digital Currency).

Interessen for CBDC har eksplodert de siste årene. Det er i dag 114 land, ifølge The Economist, som enten utforsker eller faktisk implementerer sine egne CBDC-prosjekter. Dette tallet er imponerende høyere enn de 35 landene som vurderte dette alternativet tidlig i 2020.

Men å skape en CBDC er langt mer enn å lage en ny kryptovaluta. Det krever en grundig forståelse av teknologi og finansiell infrastruktur, samt evnen til å levere en brukervennlig opplevelse og sikre forbrukernes personvern. Dette er en oppgave som involverer samarbeid mellom offentlig og privat sektor. Hvis sentralbanker lykkes med dette, kan det åpne for betydelige muligheter for betalinger innen både detalj- og engrosmarkedet.

Hvilke elementer er nødvendige for å lykkes med en CBDC?

En av de største utfordringene for sentralbanker er å skaffe tilstrekkelig digital kompetanse. Tradisjonelt har sentralbankansatte vært eksperter innen økonomi, ikke teknologi. Derfor ser vi en trend der sentralbanker samarbeider med kommersielle banker og private leverandører av digitale lommebøker for å tiltrekke seg teknologisk kompetanse. 

For eksempel har ICICI Bank og Kotak Mahindra Bank i India vært involvert i CBDC-prosjekter som har hjulpet forhandlere med å prosessere CBDC-betalinger. Slike partnerskap mellom ulike aktører gir en unik mulighet til å skape et system som er enkelt og brukervennlig for forbrukerne. 

Sikkerhet og personvern er to viktige hensyn når man utvikler en CBDC. Forbrukerne forventer høy grad av personvern og er bekymret for deling av personlig informasjon. Dette er en utfordring som må balanseres nøye. Kryptering kan være en løsning, da det tillater validering av transaksjoner uten at sensitive data avsløres. Dette beskytter brukernes personvern samtidig som det gir myndighetene muligheten til å bekjempe mulig økonomisk kriminalitet.

Det er også viktig å forstå at folks forbruksvaner kan endres basert på hvilket betalingsmiddel de bruker. En CBDC bør derfor utformes på en måte som ikke utnytter økonomiske svakheter eller skaper risiko for forbrukerne. I stedet bør det oppfordres til sunn økonomisk atferd og inkludere funksjoner som gir brukerne muligheten til å ta informerte økonomiske beslutninger.

Hvorfor trenger vi CBDC-er?

Selv om det har vært spørsmål om nødvendigheten av CBDC-er, er det flere fordeler som skiller seg ut. CBDC-er kan forbedre betalingseffektiviteten gjennom programmerbare kontrakter (smartkontrakter), som gir forhandlerne muligheten til å utvikle nye tjenester og innovasjoner. Det gir også muligheten for raskere og mer kostnadseffektive internasjonale betalinger, noe som er til fordel for bedrifter og forbrukere.

Ved å tillate fintech-tilbydere direkte tilgang til sentralbanken kan CBDC-er fremme konkurranse og senke transaksjonskostnadene. Dette gir også økt tilgjengelighet og valgmuligheter for brukerne.

I tillegg kan CBDC-er gi insentiver som oppmuntrer brukere og bedrifter til å bruke plattformen. For eksempel ved å tilby transaksjoner uten gebyrer og renter, som vi har sett med prosjekter som Sand Dollar på Bahamas, kan CBDC-er gi økonomiske fordeler for brukerne.

CBDC-er er rett rundt hjørnet

Selv om det kan virke som om CBDC-plattformer fortsatt er et stykke unna å bli «mainstream», er vi ikke så langt unna som noen kanskje tror. For ikke å havne bakpå og gå glipp av de tidlige fordelene disse plattformene kan gi, må sentralbanker forstå de teknologiske og regulatoriske aspektene av CBDC. Og, ikke minst, identifisere partnere som kan tilby den nødvendige kompetansen og ekspertisen som trengs for å gjøre dem til virkelighet. Det er på tide å forberede seg på en ny æra med digitale valutaer.

Anne-Sofie Risåsen er Norgessjef i Cognizant