For EUs green deal, planen for hvordan Europa skal oppnå Parisavtalens klimamål og andre viktige bærekraftsmål, er finansinstitusjoner sentrale brikker for å sikre at nødvendig kapital mobiliseres raskt nok. For å få til dette er man helt avhengig av mer og bedre ESG-data, og for å sikre at dette blir tilgjengelig har EU utarbeidet flere omfattende rapporteringskrav som pålegges både finansielle og ikke-finansielle selskaper i årene framover (CSRD, SFRD og pilar 3 for å nevne noen).

For å være en tydelig pådriver for bærekraftig omstilling, og møte krav og forventninger fra myndigheter, kunder og andre interessenter, trenger vi pålitelige ESG-data. Pålitelige data vil være helt avgjørende for å bygge tillit til bærekraftige investeringer, forebygge grønnvasking og sikre at prosjektene som har størst reell bærekraftsverdi kan prioriteres.

I Norge og Norden har vi en lang tradisjon for åpenhet rundt data og utvikling av felles infrastruktur til det beste for samfunn og næringsliv. Vellykkede konsepter som Vipps og BankID har muliggjort betydelig fremskritt innen digital og økonomisk utvikling i vår region.

Nå må vi gjenta disse suksesshistoriene; denne gangen innen ESG-data, og vi må starte med energi, utslipp og lokasjonsdata. Og vi må jobbe på tvers av sektorer. Ta for eksempel næringseiendom, som er en viktig portefølje for mange finansinstitusjoner, og et område hvor vi kan oppnå betydelig utslippsreduksjon samt frigjøre store mengder energi til andre formål.

I henhold til karbonregnskapsstandarder kan finansierte utslipp for næringsbygg best beregnes ved å bruke strømforbruk per kvadratmeter, i kombinasjon med energiopprinnelsesdata. Andre dataalternativer som energimerker eller byggeår, er i stor grad manglende eller ufullstendig, og kan gi veldig store feilmarginer. Energimerker tar heller ikke hensyn til redusert energibruk gjennom aktive styringstiltak for byggene, og gir derfor svakere incentiv for å spare energi.

ElHub (en Statnett-eid dataplattform) inneholder all kraftproduksjon og forbruk for hele Norge. Plattformen, som den er satt opp i dag, og regelverket rundt tilgang til tredjeparter som finansinstitusjoner (avregningsforskriften §6-18), gjør det imidlertid ekstremt tungvint å få tilgang til denne datakilden, og reduserer dermed finansinstitusjoners mulighet både til å etterleve regulatoriske krav og hjelpe sine kunder gjennom den bærekraftige omstillingen.

Etter vårt syn trenger vi:

• Bedre samordning mellom Finanstilsynet og andre regulatoriske myndighetsorganer som Reguleringsmyndigheten for energi (RME), og Nærings- og fiskeridepartementet (NFD), for å revidere forskrifter slik at friksjon fjernes ved tverrsektoriell utveksling av grunnleggende ESG-data (der vi starter med energi-, utslipps- og lokasjonsdata).
• Aktivt arbeid på tvers av sektorer som finans, vareproduksjon, eiendom, offshore, offentlige digitale plattformer, regulatoriske myndigheter og IT-bransjen for å ha en felles strategi for bedre flyt og offentlig utveksling av grunnleggende ESG-data.
• Bedre digitale integrasjonsløsninger som kan gjøre det mulig for både bedrifter og private aktører å frivillig offentliggjøre grunnleggende ESG-data på en effektiv, etisk og etterlevende måte.

Vi har gjort det før, og vi har kulturen og kunnskapen til det. Det viktigste er at vi har regulatoriske, forretningsmessige og samfunnsmessige imperativer for å gjøre det.

Tiden er ute. La oss komme i gang!

Aiko Yamashita, Leder for DNB ESG Data Hub og Førsteamanuensis OsloMet.