Debatt: Hvorfor og hvordan banker bør ha en tilnærming til biologisk mangfold

Bankene i Norden gjør solid framgang når det gjelder å redusere karbonavtrykket til låneporteføljene sine. Dette er gode nyheter, men bare begynnelsen på bærekraftshistorien for finanssektoren.
Kristina Øgaard er leder for bærekraft i bank hos Accenture. | Foto: Privat
Kristina Øgaard er leder for bærekraft i bank hos Accenture. | Foto: Privat
Kristina Øgaard, leder for bærekraft i bank hos Accenture.

Debatt: Tap av biologisk mangfold er en reell risiko som pågår den dag i dag, og vi ser virkelig bekymringsfulle trender i dag som gjør dette til en like akutt krise som klimakrisen. Over halvparten av verdens BNP ($ 44 billioner) avhenger av naturen og dens tjenester. Med andre ord, verdens hav, elver, skoger og land gir råmaterialene som understøtter den globale økonomien. 

Likevel investerte banker verden over $2,6 billioner i 2019 i sektorer som er direkte ansvarlige for ødeleggelse av biologisk mangfold. Det er klart at dette må endres - og det raskt.

Det er flere grunner til at vi må handle nå. Biologisk mangfold har også kommet på agendaen for tilsyn og myndigheter. EU har publisert sin Biodiversity strategi for 2030. Den krever noen betydelige endringer som vil påvirke et bredt spekter av industrier, fra landbruk til gruvedrift, og transport til energi. 

Det er også økende krav om åpenhet og frivillig rapportering om biologisk mangfold fra banker, som sannsynligvis vil formaliseres i regulatoriske krav i løpet av de kommende årene. I denne sammenheng vil EUs kommende taksonomi for biodiversitet tilby et nyttig perspektiv for banker å begynne å identifisere hvilke sektorer og aktiviteter de bør fokusere på når det gjelder biologisk mangfold.

Tap av biologisk mangfold skaper to betydelige risikoområder for kundene til finansielle institusjoner. Den første er fysisk risiko, som rett og slett er tap av de naturressursene som en virksomhet er avhengig av. Den andre er overgangsrisiko. Den oppstår når en virksomhets aktiviteter anses som så skadelige for biologisk mangfold at kunder slutter å kjøpe fra dem, eller myndigheter begynner å begrense støtte basert på grunn av påvirkning på biologisk mangfold.

Data

Dette er reelle risikoer for banker og deres kunder. Spørsmålet er hvordan man skal adressere dem? Den største utfordringen her er data. Data for å måle karbonutslipp er på ingen måte er enkelt å få tak i, men de fleste banker har nå klart å skape en systematisk tilnærming for å vurdere prestasjoner hos ulike virksomheter. 

Men karbonutslipp handler stort sett om CO2. Det fungerer som en enkelt valuta og skaper virkninger på global skala. Biologisk mangfold på den andre siden, påvirkes av et mye bredere spekter av variabler, fra økotoksisitet på land til foto-kjemisk ozon og fra vannforbruk til landtransformasjon. Effektene er i stor grad lokasjonsspesifikke og krever geolokasjonsmonitorering. Det som gjør det ekstra komplekst er at disse – og mange andre faktorer – samhandler med hverandre, ofte på et lokalt nivå.

Så hva skjer videre? Som sagt, dette er et svært komplekst problem å løse. Sett på som en enkelt utfordring, kan det virke nesten uoverkommelig. Men akkurat som med enhver annen betydelig utfordring, ligger svaret i å angripe en liten del av gangen. Start smått og bygg derfra. Vi anbefaler følgende trinn:

  1. Velg en sektor som pilot hvor banken har stor påvirkning på biologisk mangfold
  2. Utforsk risikoer og muligheter ved biologisk mangfold på et lokalt og nasjonalt nivå, og samarbeid med de som kan bidra til å skape et mer detaljert bilde – f.eks. NGOer, industriorganisasjoner og kunder, det er også globale databaser som kan være nyttige
  3. Velg et begrenset antall faktorer med tanke på både fysisk risiko og overgangsrisiko
  4. Beregn baseline (referansepunkt) basert på analyser av utvalgte kunder og deretter bruk denne referansen til å analysere nåværende portefølje
  5. Med testede beregninger og referansepunkt, sett de KPI-ene du ønsker å måle. Du kan alltid velge å teste KPI-ene internt før du gjør dem offentlige.

Samme tilnærming

De gode nyhetene er at, utenom datainnsamling, kan banker bruke mange av de samme tilnærmingene til biologisk mangfold som de gjør til klima. Dette gjelder integrering av biologisk mangfold i strategier, risikostyring, governance, målsetting, og scenariomodellering. Det er derfor mye å bygge videre på. 

En annen positiv faktor er at det allerede er sterke initiativer for biologisk mangfold som er relevante for finanssektoren, som for eksempel Taskforce for Nature-Related Financial Disclosures, Partnership for Biodiversity Accounting Financials, Principles for Responsible Banking og Science Based Targets Network. Ved å bli med i disse initiativene vil man ikke bare få tilgang til best practice, men det vil også gi koblinger til andre banker som jobber med lignende utfordringer. Det er en villighet mellom banker til å dele fremgangen de gjør samtidig som de diskuterer utfordringer de møter vedrørende bærekraft. Dette er tross alt et kollektivt problem som krever en kollektiv løsning. 

Akkurat som Net Zero har blitt en del av kjernevirksomheten, så vil biologisk mangfold bevege seg inn i samme retning. Det er kun et spørsmål om når. Med EU (og nasjonale myndigheter) som tvinger frem endringstempoet og søker større åpenhet og avsløring av påvirkninger på biologisk mangfold, må bankene begynne å forberede seg nå. Det er helt klart en vanskelig oppgave. Heldigvis finnes det samarbeidspartnere banker kan jobbe med, som kan hjelpe dem med å skape en tilnærming til biologisk mangfold på en konstruktiv måte. Med en inkrementell tilnærming, utforskning av hva som fungerer og bygge videre fra det, kan bankene gjøre raskere fremgang enn de tror.

Kristina Øgaard, leder for bærekraft i bank hos Accenture.

Del artikkel

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Vær i forkant av utviklingen. Få informasjon om det siste fra bransjen med vårt nyhetsbrev.

Vilkår for nyhetsbrev

Forsiden akkurat nå

Les også