Innlegg fra Sparebanken Vest: Bergens markante biskop, Jacob Neumann, var en av forkjemperne. Han så tydelig hvor viktig økonomisk selvstendighet var for å få bukt med fattigdom. 

Neumann var en aktiv og energisk mann. Han var medlem av Det Nyttige Selskab, en av Norges første frivillige organisasjoner, stiftet av embetsmenn og borgere fra overklassen i Bergen. 

De ønsket å redusere fattigdommen. Hjelpe allmuen til å bli anstendige mennesker, i stedet for å skusle bort pengene på sprit og annen umoral. For det var en gjengs oppfatning at alkoholen var mye av årsaken til elendigheten.

På denne tiden kunne man i Bergen kjøpe brennevin på mange skjenkesteder og av hundrevis av enkeltpersoner som hadde lov å selge, tidlig og sent. Drukkenskapen var utbredt, men kanskje systematisk sparing kunne motvirke usedelighet, lettsinn og fyll?

En genial idé

En sparebank er organisert som en selveiende institusjon, uten eksterne eiere. Dette til forskjell fra en forretningsbank. 

Biskop Neumann og hans venner i Det Nyttige Selskab ble fengslet av dette prinsippet, inspirert av Christiania Sparebank som ble etablert i 1822. 

Dermed startet planleggingen av den nye banken i Bergen. Målet var å få inn relativt små summer av personer av begge kjønn, gjerne fra arbeidere, tjenestekvinner og folk fra «de simplere classer», som det het. 

De måtte bidra med minimum 12 skilling hver, mens banken til gjengjeld skulle tilby fire prosent rente.

Beskjeden start

Åpningen fant sted mandag 3. mars 1823, og 98 personer åpnet konto. 63 menn og 35 kvinner, inkludert matrosen, kjøpmannen og de tre tjenestejentene. 

Den nye sparebanken var til å begynne med åpen for publikum kun to timer hver mandag, fra klokken tre til fem om ettermiddagen i et rom i Rådstuen. Men etter hvert ble man mer offensiv. 

Funksjonærer dro på hjemmebesøk til kunder som bodde langt fra Bergen sentrum, og det ble en utstrakt bruk av sparebøsser, både blant barn og voksne. Her var det fremmøteplikt i banken en gang i kvartalet for å tømme bøssen og sette pengene inn på kontoen. 

Egenkapitalen steg jevnt. Det ga mulighet til å låne ut penger, noe særlig håndverkere og kjøpmenn benyttet seg av. Dette ble starten for mange virksomheter som ellers neppe ville ha sett dagens lys.

Stort samfunnsengasjement

Banken tjente penger fra første stund, men det lå i sparebankmodellen at mye av overskuddet skulle tilbakeføres til samfunnet i form av gaver.

Støtten gikk blant annet til foreninger som hjalp «forvildede børn», «fattige barselskvinner» og «ugifte fruentimmere», men de aller største summene tilfalt lokale institusjoner innen kultur og vitenskap

I dag kan Sparebanken Vest bruke inntil 50 prosent av overskuddet til allmennyttige formål. Det har de siste ti årene resultert i mer enn to milliarder kroner i støtte til små og større prosjekter på Vestlandet.

Rivende utvikling

Nå, 200 år etter starten, er det fremdeles kundene som eier banken. Det som var et fåtall i 1823, har vokst til 290.000 vestlendinger. På denne måten har Sparebanken Vest vært en drivkraft for liv og næring i vest, enten det har vært oppgangstider og glade dager eller krig og smalhans.

Og utviklingen har vært kolossal på alle områder. Fra to timers åpningstid i uken, til i dag der banken har 35 kontorer på Vestlandet og nettjenester tilgjengelig døgnet rundt. Vi har gått fra sparebøsser til fondssparing, fra bankbøker og sjekkhefter til mobilbank og vipps.

Sparebankmodellen er 200 år gammel, men samtidig hypermoderne: Fellesskapet står mye sterkere enn enkeltpersoner, og sammen kan vi gjøre livet på Vestlandet enda litt bedre.