Nordmenn som blir svindlet blir ofte sittende ansvarlig for lån som er utstedt i deres navn, selv når svindlerne blir avslørt og dømt, skriver Nettavisen.

Som oftest går disse lånene til inkasso ettersom svindlerne naturlig nok aldri har hatt til hensikt å betale tilbake pengene og svindelofferet ofte ikke kan eller ser det rimelig å betale ned. Inkassoselskaper fortsetter å rette krav mot svindelofrene selv om svindlerne blir identifisert og dømt. 

Slike saker er i dag ikke dekket av offentlig rettshjelp og de frivillige retthjelporganisasjonene kan ikke alltid hjelpe, fordi lovverket er såpass uklart på dette punktet at inkassoselskaper og utlånere ikke bryter noen regler ved å opprettholde kravene mot svindelofrene. 

– Selv om vi nå får bedre lovverk som styrker forbrukernes rettigheter, har likevel ikke forbrukere krav på fri rettshjelp i kampen mot finansinstitusjonene, sier Jurist Petter Omland i rettshjelpsprosjektet ID-juristen til Nettavisen.

Dagens lovverk gir offentlig rettshjelp til sakføring mot svindlere som blir stilt for retten, men det er ingen rettshjelp til prosessene mellom offer og utlånere og inkassoselskap. I et forskningsprosjekt utført av Universitetet i Oslo fant man at kun et fåtall av 300 svindelsaker førte til at noen ble stilt for retten. De fleste sakene ble henlagt. 

– I alle sakene som ble avgjort med fellende dom mot svindleren, fortsatte kreditorene å rette sine krav mot offeret istedenfor mot svindleren, sier professor Marte Eidsand Kjørven ved Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo (UiO) til Nettavisen. 

Justisdepartementet jobber nå med et lovforslag til ny rettshjelpslov, som etter planen skal legges frem våren 2023.