I forrige uke sendte Fobrukertilsynet ut et brev til norske banker hvor de varsler strengere tilsyn med rutinene for tilbakebetaling til bankkunder som blir svindelofre.

Tilsynet varsler at de fra nyttår, når den reviderte finsansavtaleloven trer i kraft, vil følge tett med på håndteringen av svindelsaker og ilegge sanksjoner på inntil 25 millioner kroner eller 2 prosent av bankens årsomsetning dersom tilbakebetalingen ikke gjøres riktig.

– Det har forekommet et systematisk brudd på reglene, og det er svært graverende fra bankenes side, sier Petter Omland, jurist i rettshjelpprosjektet ID-juristen til E24.

ID-juristen har varslet Forbrukertilsynet om mange saker hvor de mener bankene har brutt regelverket.

– Bankene er svært lite interessert i å dekke disse tapene, og gjør alt fra ulovlighetene Forbrukertilsynet har avdekket, til å legge seg på en ekstremt streng linje overfor kundene sine, sier han.

Bruker ikke nemnda

Saken har bakgrunn i regelverket for tilbakebetaling til svindelofre. Når en bankkunde blir svindlet skal banken erstatte beløpet, avkortet med en egenandel på 1200 kroner. Denne blir redusert til 450 kroner fra nyttår.

Unntaket er dersom banken mener kunden har opptrådt uaktsomt. Da kan banken holde igjen 12.000 kroner, men da må banken også opprette en sak hos Finansklagenemnda for behandling. Det er dette ID-juristen og Forbrukertilsynet mener bankene systematisk ikke følger opp.

EU har besluttet at strafferammen for denne typen lovbrudd skal være inntil 25 millioner kroner eller 2 prosent av bankens årsomsetning. Denne rammen vil ikke tre i kraft som regel før senere i Norge, men Forbrukertilsynet sier til FinansWatch at de vil bruke denne retningslinjen fremover likevel, ettersom det i dag ikke er noe tak på bøtelegging etter finansavtaleloven.