FinansWatch

Endringer i bankenes kapitalkrav er fastsatt

Kravet til systemrisikobuffer økes til 4,5 prosent fra utgangen av 2020 for større banker og 2022 for mindre banker. Kravene er også godkjent av ESRB slik at utenlandske banker med virksomhet i Norge får de samme kravene.

Finansminister Jan Tore Sanner (H). | Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

For et år siden varslet Finansdepartementet at de ville endre kapitalkravene til bankene slik at de kunne tre i kraft ved utgangen av 2020.

– Vi ønsker likest mulig kapitalkrav for norske og utenlandske banker fordi det bidrar til stabilitet og jevnbyrdig konkurranse i bankmarkedet. Jeg er glad for at Det europeiske systemrisikorådet (ESRB) nå har sluttet seg til den faglige begrunnelsen for det norske bufferkravet. Det betyr at vi kan be ESRB om å anbefale at kravet også skal gjelde for utenlandske banker som har virksomhet i Norge. Systemrisikobufferkravet skal sikre at kapitaldekningen i bankene samsvarer med risikoen i finanssystemet, sier finansminister Jan Tore Sanner (H) i en pressemelding.

Her er endringene som er fastsatt:

  • Systemrisikobufferkravet øker fra 3 til 4,5 prosent. Siden bufferkravet retter seg mot risiko i norsk økonomi, skal det bare gjelde for bankenes utlån mv. i Norge, i motsetning til dagens buffer som gjelder alle utlån. Den nye bufferen bidrar også til å opprettholde norske bankers kapitalnivå etter lettelsene som ble innført med CRR/CRD IV-regelverket fra utgangen av 2019. Lettelsene var ikke like store for de mindre bankene, og de skal ikke oppfylle det nye bufferkravet før fra utgangen av 2022.

  • Det innføres midlertidige gulv for gjennomsnittlig risikovekting som skal sikre at norske boliglån og næringseiendomslån ikke gis for lave risikovekter i de såkalte IRB-bankenes beregning av kapitalkrav. Gulvene vil gjelde i to år fra utgangen av 2020. De aller fleste norske IRB-bankene ligger over disse gulvene i dag, men tiltaket kan løfte de få utenlandske bankene som ligger lavere, opp på et forsvarlig nivå.

  • DNB ASA og Kommunalbanken AS skal fortsatt anses som systemviktige i finansforetak i Norge, i tråd med de justerte kriteriene som ble varslet i desember 2019. Vedtakene innebærer at foretakene skal oppfylle særskilte bufferkrav på henholdsvis 2 og 1 prosent, i samsvar med råd fra Finanstilsynet.

Ber Finanstilsynet evaluere

Samtidig med fastsettelsen av de nye kravene har Finansdepartementet bedt Finanstilsynet evaluere pilar 2-prosessen og fastsettelsen av kravene.

«Departementet peker spesielt på viktigheten av transparens og systematisk oppbygging av pilar 2-kravene, og varsler at det kan bli aktuelt med nærmere regulering av rammene for pilar 2-prosessen», skriver departementet i en pressemelding.

Pilar 1 er kapitalkrav som fastsettes av Finansdepartementet og skal gjenspeile den samlede risikoen bankene står overfor. Pilar 2 er bankspesifikke krav som fastsettes av Finanstilsynet.

Finansdepartementet ønsker en evaluering fra Finanstilsynets side, hvor de blant annet ser på sin prosess sammenlignet med lignende prosesser i et utvalg relevante europeiske land.

Finanstilsynet vurderer å gi DNB gebyr for overtredelser av hvitvaskingsloven

DNB: – Det er ikke mistanke om hvitvasking, men mangelfull etterlevelse av hvitvaskingsloven

Finansministeren: – De nye reglene om verdipapirisering kan gi bankene mer fleksibilitet 

Mer fra FinansWatch

– Bulder Bank skal alltid vera ein utfordrar

– Vi skal halde på utfordrarposisjonen og vil heile tida søkje etter nye måtar og løyse kundane sine utfordringar på, seier direktør i Bulder Bank, Torvald Kvamme, til FinansWatch.

Les også

Siste nytt

Stillinger

Se flere stillinger

Se flere stillinger

Siste nytt fra EiendomsWatch

Siste nytt fra AdvokatWatch