For et år siden varslet Finansdepartementet at de ville endre kapitalkravene til bankene slik at de kunne tre i kraft ved utgangen av 2020.

– Vi ønsker likest mulig kapitalkrav for norske og utenlandske banker fordi det bidrar til stabilitet og jevnbyrdig konkurranse i bankmarkedet. Jeg er glad for at Det europeiske systemrisikorådet (ESRB) nå har sluttet seg til den faglige begrunnelsen for det norske bufferkravet. Det betyr at vi kan be ESRB om å anbefale at kravet også skal gjelde for utenlandske banker som har virksomhet i Norge. Systemrisikobufferkravet skal sikre at kapitaldekningen i bankene samsvarer med risikoen i finanssystemet, sier finansminister Jan Tore Sanner (H) i en pressemelding.

Her er endringene som er fastsatt:

• Systemrisikobufferkravet øker fra 3 til 4,5 prosent. Siden bufferkravet retter seg mot risiko i norsk økonomi, skal det bare gjelde for bankenes utlån mv. i Norge, i motsetning til dagens buffer som gjelder alle utlån. Den nye bufferen bidrar også til å opprettholde norske bankers kapitalnivå etter lettelsene som ble innført med CRR/CRD IV-regelverket fra utgangen av 2019. Lettelsene var ikke like store for de mindre bankene, og de skal ikke oppfylle det nye bufferkravet før fra utgangen av 2022.

• Det innføres midlertidige gulv for gjennomsnittlig risikovekting som skal sikre at norske boliglån og næringseiendomslån ikke gis for lave risikovekter i de såkalte IRB-bankenes beregning av kapitalkrav. Gulvene vil gjelde i to år fra utgangen av 2020. De aller fleste norske IRB-bankene ligger over disse gulvene i dag, men tiltaket kan løfte de få utenlandske bankene som ligger lavere, opp på et forsvarlig nivå.

• DNB ASA og Kommunalbanken AS skal fortsatt anses som systemviktige i finansforetak i Norge, i tråd med de justerte kriteriene som ble varslet i desember 2019. Vedtakene innebærer at foretakene skal oppfylle særskilte bufferkrav på henholdsvis 2 og 1 prosent, i samsvar med råd fra Finanstilsynet.

Ber Finanstilsynet evaluere

Samtidig med fastsettelsen av de nye kravene har Finansdepartementet bedt Finanstilsynet evaluere pilar 2-prosessen og fastsettelsen av kravene.

«Departementet peker spesielt på viktigheten av transparens og systematisk oppbygging av pilar 2-kravene, og varsler at det kan bli aktuelt med nærmere regulering av rammene for pilar 2-prosessen», skriver departementet i en pressemelding.

Pilar 1 er kapitalkrav som fastsettes av Finansdepartementet og skal gjenspeile den samlede risikoen bankene står overfor. Pilar 2 er bankspesifikke krav som fastsettes av Finanstilsynet.

Finansdepartementet ønsker en evaluering fra Finanstilsynets side, hvor de blant annet ser på sin prosess sammenlignet med lignende prosesser i et utvalg relevante europeiske land.

Finanstilsynet vurderer å gi DNB gebyr for overtredelser av hvitvaskingsloven

DNB: – Det er ikke mistanke om hvitvasking, men mangelfull etterlevelse av hvitvaskingsloven

Finansministeren: – De nye reglene om verdipapirisering kan gi bankene mer fleksibilitet