I dag forvalter norske pensjonsselskaper rundt 330 milliarder kroner i såkalte fripoliser. Fripoliser er et unntak fra pensjonskapitalbevisordningen, og gjør at innehavnerne ikke selv kan velge risiko og profil for midlene i polisene. 

Ifølge Finansforbundet opererer pensjonsselskapene med såpass lave buffere at innehaverne av fripolisene mottar lav avkastning siden forvalterne tar lav risiko med midlene. 

«Meravkastning lik lønnsvekst er imidlertid det som trengs for at fripolisene skal opprettholde sin kjøpekraft. Uten oppregulering av ytelsen mister fripolisene kjøpekraft for hvert år som går», skriver sjeføkonom Sven Eide i Finansforbundet i et debattinnlegg i Finansavisen.

En stor del av årsaken ligger i regelverket. En endring som skal åpne for høyere andel aksjer i fripoliser har vært på bordet siden 2019, men er ennå ikke fulgt opp av regjeringen. 

Arbeidsgruppen som har jobbet med fripoliseordningen foreslår blant annet å slå sammen de eksisterende bufferordningene.

«Å slå sammen disse bufferne til et kundefordelt fond som kan dekke negativ avkastning, mener arbeidsgruppen og bransjen vil legge til rette for høyere risiko i forvaltning», skriver Eide.

Arbeidsgruppen tror imidlertid ikke dette vil gi bransjen tilstrekkelige insentiver til å øke risikoen i disse porteføljene. Endringen gjør at man kan oppleve negativ avkastning og fripolisene inneholder en garantert avkastning som da kan bli dyrt for forvalterne.

Ifølge Eide skal finansminister Vedum nå ha børstet støvet av forslaget om en endring i fripoliseordningen. Nå gjenstår det å se om myndighetene åpne for de rette insentivene til å øke risiko og avkastning for ordningen.