Oljefondets etikkråd undersøker hvilke selskaper som selger våpen til Israel for bruk i krigen mot Hamas på Gaza-stripen, og kan komme til å anbefale nedsalg i et «svært begrenset» antall våpenprodusenter.

– Vi har vært i dialog med flere selskaper, sier Svein Richard Brandtzæg, leder av Etikkrådet og tidligere konsernsjef i Norsk Hydro, i en e-post torsdag. 

– Foreløpig ser det ut til at omfanget av utelukkelser på dette grunnlaget kan bli svært begrenset.

Den norske regjeringen, ledet av statsminister Jonas Gahr Store, anerkjente offisielt den palestinske staten i mai, noe som fikk Israel til å hente hjem sin ambassadør. Kunngjøringen har satt søkelyset på eierskapene til Norges Bank Investment Management (NBIM), som er fondets offisielle navn, og hvilke forbindelser selskapene det eier, kan ha til de okkuperte palestinske områdene og Gaza-krigen.

Økt press

Konflikten begynte da militante fra Hamas, som er utpekt som en terrororganisasjon av USA og EU, stormet inn i det sørlige Israel og drepte 1.200 mennesker og tok rundt 250 som gisler. Israels militære respons har ødelagt store deler av Gaza og drept mer enn 35.000 palestinere, ifølge det Hamas-styrte helsedepartementet.

Presset på det norske fondet og dets eksterne etikkrådgiver har økt de siste månedene, og fondet har blitt gjenstand for kritikk fra aktivister og stortingsrepresentanter. Demonstranter som krevde at fondet skulle selge seg ut av sine israelske eierandeler blokkerte inngangen til NBIMs hovedkontor i forkant av en investorkonferanse i april, noe som også var også å høre under en direktesendt podkast i Oslo i januar med administrerende direktør Nicolai Tangen og Spotify-sjef Daniel Ek. 

NBIM – som eier aksjer i rundt 8.800 selskaper over hele verden – eide aksjer i 76 israelske selskaper ved utgangen av 2023, 0,1 prosent av de totale investeringene, til en verdi av rundt 1,5 milliarder dollar.

– Det går for sakte, sa SV-stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski som sitter i finanskomiteen, i et intervju torsdag. Partiet er dypt frustrert over at regjeringen ikke har vurdert endringer i fondets etiske retningslinjer, ifølge henne.

Kan bruke mer enn ett år

Rådet, som ble opprettet i 2004 og er underlagt Finansdepartementet, fungerer som en ekstern rådgiver for NBIM, og foreslår utelukkelser basert på kriterier som spenner fra brudd på menneskerettigheter til miljøskader.

Ni personer er ansatt i organisasjonen på fulltid, og de bidrar med forskning til et styre på fem medlemmer som har som mål å møtes en gang i måneden. Neste møte er ventet å bli avholdt i midten av juni.

Rådet «foretrekker grundighet fremfor hurtighet», sier Brandtzæg, og legger til at prosessen kan ta et år eller mer før man kommer frem til en konklusjon. Rådgiveren er i kontakt med en rekke selskaper hvert år, og mange blir ikke utelukket fra fondet.

NBIM tar hensyn til de fleste av disse anbefalingene og setter selskaper på observasjonslisten eller kutter dem helt ut av investeringsporteføljen.

Ni selskaper ekskludert

Fondet har tidligere fjernet flere selskaper med tilknytning til konfliktsoner og våpensalg fra sine beholdninger etter råd fra rådet. Flyprodusenten Boeing ble ekskludert i 2006, og det britiske forsvarsselskapet BAE Systems ble ekskludert i 2018 fordi selskapet produserte komponenter knyttet til kjernefysiske våpen. Adani Ports & Special Economic Zone ble ekskludert tidligere denne måneden på grunn av åpenhetsproblemer knyttet til et havnesalg i Myanmar.

Ni selskaper har blitt ekskludert fra fondet på grunn av aktiviteter i de palestinske områdene på Vestbredden, alt fra bygging av veier til utleie av bygninger.

– Spørsmålet som rådet står overfor, er hvor grensen skal gå for selskapers uakseptable engasjement i bosetningene, sier Brandtzæg.

– Når forholdene i et område forverres, øker våre forventninger til selskapenes aktsomhet.

Artikkelen ble først publisert på vårt danske søstermedie AMWatch.