– Vi bør være ganske fornøyde, sier Håkon Hansen, leder for DNB Wealth Management, til AMWatch om første kvartal i 2023. 

Forvaltningskapitalen (AUM) økte med 5,4 prosent i kvartalet, så langt kun overgått av de svenske forvaltningsselskapene Handelsbanken og Swedbank, med vekstrater på 6,1 prosent.

Til tross for en AUM-vekst i øvre sjikt blant sine nordiske konkurrenter, opplevde DNB en netto utstrømning på 2,6 milliarder kroner i kvartalet.

– Den negative flyten stammer fra det institusjonelle markedet. Vi har en positiv flyt fra private banking, personkunder og innskuddsbaserte pensjonsordninger - totalt nesten 3 milliarder kroner, noe som betyr at vi har en negativ flyt på 5,6 milliarder kroner fra det institusjonelle segmentet, sier Hansen. 

(artikkelen fortsetter under grafen)

Noen institusjonelle utstrømninger kommer fra DNB Liv, som har valgt å kjøpe noen hold-til-forfall-obligasjoner. Siden denne typen investeringer vanligvis utføres av banken, skjer disse investeringene utenfor kapitalforvaltningsenheten. 

– Det er ikke et veldig sterkt kvartal for vårt institusjonelle segment. Men gitt verden og omstendighetene rundt oss, er det et anstendig kvartal, sier Hansen.

I lys av dette er Hansen godt fornøyd med utviklingen i personsegmentet. 

– Overraskende nok må jeg si, ser vi en positiv nettostrøm fra person- og private bankingsegmentet. Og vi har også en fin økning i månedlige spareavtaler, hvor vi fikk 10 000 flere spareavtaler i løpet av kvartalet, noe jeg anser som veldig solid, gitt verden rundt oss, sier han.

Ifølge Hansen har DNB klart å øke antallet spareordninger, mens sparegraden i Norge har gått betydelig ned.

Ifølge de nyeste tallene fra SSB nådde personlig sparing en rekordlav -7,30 prosent i fjerde kvartal i 2022 på grunn av økt inflasjon, større strømregninger, renteøkninger og unormalt høye bilkjøp for å unngå skatteøkningen som ble innført fra januar 2023.

– Det vi ser i dette kvartalet er 10 000 nye kunder, og de sparer i gjennomsnitt 2000 kroner - så det er det dobbelte av den gjennomsnittlige sparegraden hittil. Det er ganske interessant, sier Hansen.

Etter fjerde kvartal så DNB sparegraden falle fra et gjennomsnitt på 1000 kroner til 900 kroner månedlig.

Sparing i aksjefond økte med 7,9 prosent eller 14 milliarder kroner til 191 milliarder kroner i første kvartal.

Hansen tror at det økte antallet spareordninger skyldes en rekke årsaker, ikke minst investormøter i løpet av kvartalet.

For to år siden lanserte DNB plattformen DNB Invest for å gi private og institusjonelle kunder innsikt og kunnskap. Plattformen arrangerer også konferanser.

Den første DNB Invest-konferansen ble holdt under pandemien og var en digital konferanse. Etter pandemien har konferansene vært fysiske arrangementer, som også gjøres tilgjengelig digital i etterkant. Den siste konferansen, som hadde omtrent 300 inviterte gjester, er for øyeblikket sett 130 000 ganger siden 23. mars.

– Vi har gjort ganske mye i løpet av kvartalet. Vi har hatt åtte «Hun investerer» rundt om i Norge, og alle har vært fullbooket. Vi har også hatt en ny økt på DNB Invest med rekordhøy deltakelse på over 130 000 seere,” sier Hansen.

I 2019 lanserte DNB kampanjen «Hun investerer» for å utdanne og inspirere kvinner til å investere. Og ifølge Hansen har det en effekt.

– Jeg er ganske sikker på at for våre nye spareavtaler har vi mer eller mindre en 50-50 fordeling mellom kvinner og menn, sier Hansen.

Mer presist har forholdet vært 52 prosent kvinner og 48 prosent menn for nye spareavtaler de siste 2-3 årene.