Oppdatering: Artikkelen er oppdatert med tilsvar fra Klarna.

De siste årene har det vært en eksplosjon i e-handel med introduksjonen av betalingsutsettelser og delbetalinger. Ikke minst har det svenske selskapet Klarna vokst på å tilby delbetalinger og «buy now, pay later» (BNPL) til både selskaper og forbrukere. 

– Delbetalinger kan være nyttige for noen, men gjør det også lettere å handle for penger man ikke har. Når man reklamerer for dyre forbruksvarer med lave månedsbeløp, risikerer man å lokke sårbare unge inn i en gjeldsfelle, sier administrerende direktør i Horde, Alf Gunnar Andersen, i en pressemelding. 

Høyere forbruksgjeld blant Klarna-brukere

I en fersk analyse har Horde fulgt 10.000 brukere for å undersøke hvordan delbetalinger påvirker den totale gjelden. Dette har de gjort ved å sammenligne brukere som har Klarna oppført som kreditor i gjeldsregisteret med brukere som ikke har det. Analysen viser at brukerne med Klarna-gjeld også har høyere forbruksgjeld totalt. 

I snitt hadde Klarna-brukerne 27 prosent høyere forbruksgjeld enn andre per juli 2023. Klarna-brukerne hadde også høyere gjeldsvekst de siste 14 månedene. Klarna-effekten var størst for den yngste aldersgruppen mellom 18 og 24 år. 

En skjult gjeldsbombe

30 prosent av alle Horde-brukere har rentebærende gjeld til Klarna. Dermed er Klarna den kredittaktøren med flest låntakere med god margin, forteller Andersen, som mener at det haster for myndighetene å få oversikt over den skjulte BNPL-gjelden.

– Med BNPL kan du låne titusener av kroner til forbruk uten at det registreres noe sted. Ingen vet hvor mye gjeld nordmenn har i form av betalingsutsettelser eller hvordan det påvirker deres økonomi. BNPL kan være en skjult gjeldsbombe, sier Andersen.

– Stemmer ikke

Klarna stiller seg kritisk til Hordes undersøkelse og mener at denne sier langt mer om Hordes kunder enn om Klarnas. Hordes konklusjoner stemmer ikke med Klarnas egne tall og statistikk for de flere millioner nordmenn som har handlet med Klarna det siste året, understreker Geir Østby, Norgessjef for Klarna. 

– Faktum er at mer enn 99 prosent av de som har kjøpt med “Betal senere”, også i aldersgruppen 18-25 år, betaler for seg før betalingsutsettelsen går til inkasso, som er 92 dager etter kjøpet ble foretatt. For vår andre betalingsløsning, finansiering/delbetaling, er også andelen kjøp som blir betalt i henhold til nedbetalingsplanen 99,5 prosent, sier Østby. 

Motsatt incitament

Han understreker videre forskjellen mellom Klarna-kjøp gjort med delbetaling og kredittkortgjeld eller forbrukslån. 

– Vi tilbyr ikke en åpen generell kreditt på titusener av kroner slik som det gjøres med kredittkort og forbrukslån. Vi gjør en egen grundig kredittvurdering for hvert enkelt kjøp som blir gjort. BNPL er heller ikke et revolverende produkt. Klarnas forretningsmodell er bygget på at brukerne skal betale i tide, og ikke revolvere, noe som er tilfelle med rentebærende usikret kredittkortgjeld. Det gjør at skulle vi strekke lånestrikken for langt, er det vi som ender med regningen - ettersom vi ikke har revolverende kreditt. De som utsteder forbrukslån og kredittkort begynner å tjene pengene sine ved forfall - når rentene begynner å løpe - der har vi et helt motsatt incitament, sier Østby. 

En del av løsningen - ikke problemet

Han poengterer at Klarna forsøker å motvirke økt forbruksgjeld blant forbrukerne. 

– Det er det vi i Klarna forsøker å rette på - ved at BNPL-kreditten vi tilbyr, finansieres av butikkene som bruker oss – ikke av kundene ved bruk av høye rentekostnader. Andelen som benytter seg av delbetaling utgjør bare tre prosent. Resten betaler med en gang, eller med 30 dagers rentefri «Betal Senere» faktura. Vi mener vi er en del av løsningen – ikke problemet, sier han.