Det går fram av hovedindikatoren i Forventningsbarometeret, som lages kvartalsvis av Finans Norge og sammen til en hovedindikator. Barometeret er et samarbeid mellom Finans Norge og Verian (tidligere Kantar).

Barometeret måler norske husholdningers forventninger til egen og landets økonomi og består av fem enkeltindikatorer som slås sammen til en hovedindikator.

Hovedindikatoren har vært negativ de siste de siste to årene. Justert for sesong- og tilfeldige variasjoner var indikatoren på -16,3 i andre kvartal, opp fra -24,2 i første kvartal.

Ifølge Finans Norge er dette på nivå med under finanskrisen i 2009, i 2016 etter oljeprisfallet og ved inngangen til korona-nedstengningen i 2020. Men det er tross alt langt bedre enn rekordlave -38 i fjerde kvartal 2022.

– Det er oppløftende for norsk økonomi at det går rette veien. Samtidig er det helt forventet at rentetopp og reallønnsvekst booster folks forventninger, skriver sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebank 1 SR-Bank i en epost til NTB.

Framtidstro

– Totalt sett viser dette barometeret ingen solskinnshistorie. Det er fortsatt store utfordringer for deler av næringslivet og en rekke husholdninger. Det at vi klart sier nei til større anskaffelser, er et signal om at renten biter og man må prioritere hardt i egen økonomi. Svak krone og usikre tider ser ut til å påvirke den generelle forbrukslysten, sier administrerende direktør Kari Olrud Moen i Finans Norge i en pressemelding.

Tross tunge tall tror nordmenn nå på en bedre fremtid: De tror det nå skal bli en bedre utvikling i både norsk økonomi og i egen privatøkonomi.

– Vår økte selvtillit til egen økonomi henger antakelig sammen med at arbeidsledigheten i Norge holder seg lav, at veldig mange ser at det blir et godt lønnsoppgjør, flere får igjen på skatten og at vi tror vi er på rentetoppen. Diskusjonene nå går på når de første rentekuttene skal komme, ikke om de kommer. Det registrerer den jevne nordmann, sier Olrud Moen.

Kloke av skade

Finans Norge mener de fleste har kommet gjennom perioden med sterk renteoppgang ved å ta kloke valg i egen økonomi. Selv om den usikrede gjelden har økt i den siste perioden, viser tallene at folk flest klarer å betale kredittkortgjelden sin ved forfall.

Sjeføkonom Knudsen sier den største forskjellen i forventningene framover er at folks usikkerhet rett og slett er forsvunnet eller er redusert.

– Mange sier de skal bruke pengene på å nedbetale lån. Det tyder på at rentene har påvirket og ansvarliggjort folk slik at de har tilpasset seg et nytt kostnadsnivå, sier han.

Husholdningene tåler i så fall rentehopp og høy inflasjon bedre enn før og fremstår mer robust i dag enn før alle rentehoppene startet.

Han er imidlertid forsiktig med å tro på en bedre rente framover.

– Selv om tallene er oppløftende og kan gi økonomien et løft, påvirker det neppe rentebanen til Norges Bank nevneverdig. Sentralbanken har nemlig planlagt for at folks økonomi skal bli bedre framover.