Riksbanken, eller sentralbanken i Sverige, besluttet i dag å sette ned renten med 0,25 prosent til 3,75 prosent. 

De sier samtidig at utsiktene er positive med tanke på ytterligere kutt i år. 

– Om inflasjonsutsiktene står seg kan styringsrenten settes ned ytterligere to ganger i andre halvår, skriver sentralbanken på egne sider i dag. 

– Dette var et «haukete kutt». Budskapet om to ytterligere kutt i andre halvdel av 2024 var noe mindre enn markedet hadde sett for seg, sier Nordea-strateg Dane Cekov. 

Forskjeller

Cekov peker på at det er store forskjeller mellom økonomiene i Sverige og Norge. 

– Det er store kontraster mellom Sverige og Norge. Inflasjonen i Sverige har vært lavere enn Riksbanken har ventet og prisveksten er på 2,2 prosent. Det er lavere enn Norge, EU og USA. Samtidig er lønnsveksten mer moderat og økonomien har hatt en tøffere tid enn mange andre land. Ledigheten er også betydelig høyere på 8,6 prosent. Inflasjon tilbake på inflasjonsmålet, svak utvikling i økonomien og i arbeidsmarkedet er hovedgrunnene til at Riksbanken begynner med rentekutt i dag. 

Han forteller at Riksbanken har et stort problem på grunn av den svenske kronen, som er sterkt knyttet mot den amerikanske økonomien. 

– Et problemet for Riksbanken er den svake krona, som igjen henger sammen med høye renter i USA og en sterk amerikansk dollar. Hvis Riksbanken senker renten langt mer enn Fed og ECB så ville trolig gitt en enda svakere svensk krone og høyere importert prisvekst på sikt. Riksbanken prøver trolig å unngå en enda svakere krone og har lagt seg på linje med forventingene om kutt til ECB.

– Dersom den svenske kronen fortsetter å holde seg på den svake siden kan det rokke ved planene om flere fra Riksbanken senere i år.

Riksbanken skriver også at det er mye usikkerhet knyttet til renteutviklingen når inflasjonstallene synker i det tempoet de nå ser. 

– Det finnes usikkerhet på både opp- og nedsider når inflasjonen nå faller fra veldig høye nivåer. De risikoer som kan gjøre at inflasjonen i Sverige stiger igjen er først og fremst koblet til den sterke amerikanske økonomien, den geopolitiske uroen og kronens vekselkurs.