Danske Bank legger fredag frem resultatet for første kvartal. Banken oppgir ikke egne tall for den norske virksomheten, men opplyser heller om nøkkeltall på konsern-nivå. 

Konsernet hadde totale inntekter på 14 milliarder danske kroner i første kvartal, en økning fra 13,4 milliarder danske kroner i første kvartal i fjor. Driftskostnadene utgjorde 6,3 milliarder danske kroner. Nøyaktig det samme som i første kvartal 2023. 

Regnskapsførte nedskrivinger og tap utgjorde 101 millioner danske kroner i kvartalet. Ned fra 147 millioner danske kroner i fjor. 

Danske Bank oppnådde et resultat etter skatt på 5,6 milliarder danske kroner i første kvartal. Det er en økning fra 5,2 milliarder danske kroner i fjor. Konsernets egenkapitalavkastning ble 12,9 prosent i kvartalet, mot 12,7 prosent i første kvartal 2023. 

– Høy aktivitet i bedriftsmarkedet

Landssjef i Danske Bank Norge, Erlend Angelfoss, sier at den norske delen av bankens virksomhet har levert gode resultater i første kvartal. 

– Den norske filialen av Danske Bank legger frem svært gode tall for første kvartal, blant annet drevet av høy aktivitet i bedriftsmarkedet. Her vokser Danske Bank mer enn markedet. Høy utlånsvekst innenfor SMB-segmentet gjør at vi kaprer markedsandeler. Vi ser at optimismen i næringslivet er tilbake. Norsk økonomi har hatt en positiv utvikling i første kvartal og styrer mot en myk landing. Også i storkundesegmentet opplever vi at selskapene er på vei fra en kostnadsbevisst til mer offensiv vekstmodus, sier Erlend Angelfoss, landssjef i Danske Bank Norge, i en pressemelding. 

Danske Bank er som kjent i gang med å trekke seg ut av det norske privatmarkedet, og er i en prosess med å selge sin norske personkundeportefølje til Nordea. Transaksjonen ble godkjent av Konkurransetilsynet i desember, og av Finanstilsynet i januar. Danske Bank forventer at salget fullføres i fjerde kvartal. 

Få reele kjøpere

I et intervju med FinansWatch i mars, sa Angelfoss at det i realiteten var få aktører som hadde muligheten til å kjøpe bankens personkundevirksomhet. 

– Kjøper måtte ha en eksisterende aktivitet innenfor bank, for vi selger jo ikke en ferdig IT-plattform til den nye eieren. Det måtte være noen som var i markedet og noen som har en viss størrelse. Det krever en viss størrelse for å klare å ta imot pluss-minus 5 prosent av det norske personkundemarkedet, sier Angelfoss og påpeker at det er flere hundre milliarder i boliglån som nå skifter hender.

– Når du legger disse faktorene sammen, så ser du at det var ikke så mange i Norge som var i stand til å kjøpe dette. Og den aller største, DNB, kan jo hende at ville fått en diskusjon med Konkurransetilsynet dersom de skulle kjøpe en stå stor portefølje. Så da falt valget i dette tilfellet på Nordea. De har en tilstrekkelig størrelse, og de har systemer på plass. Og de kan gi både kunder og ansatte en god opplevelse, sa Angelfoss. 

Flere behov

Angelfoss har tidligere innrømmet overfor Nettavisen at banken har slitt med lønnsomheten på personkundeporteføljen. 

Nordeas landssjef i Norge og leder for privatmarked, Randi Marjamaa, uttalte til FinansWatch i februar at banken skal jobbe for kundene som kommer fra Danske Bank, på lik linje med de eksisterende Nordea-kundene, for å gjøre porteføljen lønnsom. 

– Den måten vi opererer på, og med de produktene og tjenestene som vi har, så ser vi at kunder velger oss på flere av sine behov. Både lån, sparing, kredittkort og så videre. Det er den måten vi også tenker å operere mot Danske Bank sine kunder, og vi tror at kundene vil sette pris på det, sier Marjamaa til FinansWatch.