Da jeg vokste opp på 80- og 90-tallet var kontanter dominerende. Med følelsen av penger i hånden og lommen fulgte følelsen knappet. Det å fysisk bruke penger ga også en konstant oversikt over hvor mange kroner og ører som var igjen i lomma. I dag virker dette bare som et fjernt minne.

Mye nostalgi bør tas med en klype salt, sikkert også denne. Men det er viktig å anerkjenne at verden endrer seg. For det er en forskjell på å få noen kroner i hånda i ukelønn, og prøve å sette av litt til sparegrisen eller om pengene finnes på et kort som ser likedan ut om det bugner over av penger eller er helt tomt. Hvem vet, for flere er til og med det fysiske kortet utdatert nå, og kanskje vi ikke er så mange år unna at det ligger inne i en bod sammen med DVD-platene. 

Dette illustrerer hvor viktig det er at vi snakker mer med barn, ungdom og unge voksne om personlig økonomi. For uavhengig av hvor mye dette spiller inn, så er det noen potensielt skumle trender vi må ta på alvor. 

Ferske tall fra Kredinor viser en økning på 28 prosent flere inkassosaker blant de under 25 år, fra 2022 til 2023. Dette er svært urovekkende tall. Samtidig vet vi at mange av de unge aldri har opplevd et normalisert rentenivå. I en lang periode har rentene vært lave og den nye tilværelsen med økte renter er krevende for de unge. Når vi møter unge som sliter med å håndtere kredittkortgjeld eller å tilpasse sin økonomi til den nye hverdagen, ser vi at dette ofte skyldes manglende kunnskap.

Ifølge professor Ellen Katrine Nyhus ved institutt for økonomi på Universitetet i Agder arver barna økonomisk fornuft fra sine foreldre. Hvilke verdier og økonomiske tankesett foreldre overfører til barnet, gir seg utslag i økonomisk fornuft som voksen. Men det er ikke like lett som foreldre i disse dager, blant annet når kontantene er borte. Jeg mener vi som samfunn må se på hvordan vi kan være med på å gi alle de verktøyene de unge trenger for å håndtere penger og egen økonomi.

Skolen er vår viktigste arena for å nå ut til alle. De nye læreplanene fra 2020 har tatt inn flere læremål om personlig økonomi og det er gledelig å se. Men ifølge en kvalitativ studie i masteroppgaven til Katrine Skorgenes og Lene Ulheim ved NTNU forteller ungdomsskolelærere at dette ikke får tilstrekkelig stor plass i undervisningen. 

Flere har tatt til orde for personlig økonomi som eget fag inn i skolen, og det er absolutt viktig nok til å rettferdiggjøre det. Samtidig vet vi at skolene har en presset timeplan allerede, og at det er krevende å introdusere et helt nytt tema. Derfor er jeg opptatt av hvordan vi med mye kompetanse innenfor dette kan bidra slik at alle unge kan få en god start på voksenlivet. 

Vi i Nordea har i samarbeid med skoler gjennomført økonomiopplæring for over 5000 unge fra Kristiansand i sør til Tromsø i nord så langt i år. Mange andre banker gjennomfører og slike kurs og jeg mener vi må nå enda flere, ja helst alle. Det skal ikke være slik at det er tilfeldig om akkurat din klasse får et kurs om personlig økonomi.

Det er viktig at læremålene om personlig økonomi får den oppmerksomheten de fortjener. Vi tar nå initiativ for å se på hvordan vi kan løfte dette i lag med aktører innenfor finans og utdanning. Slik at vi sammen kan bidra til en videre satsning for kunnskapen om privatøkonomi blant de unge. 

En dag skal dagens barn ha kredittkort – vi må sammen lære dem hva det innebærer.

Randi Marjamaa, Norgessjef i Nordea.