Fleksibilitetskvoten i utlånsforskriften er bankers anledning til å gå ut over rammene i forskriften i et visst antall saker. Forskriften sier i dag at bankene kan bruke kvoten i 10 prosent av porteføljen, med unntak av Oslo hvor kvoten er 15 prosent. Økt bruk av kvoten kan være en indikator på hvor mange kunder som har en stram økonomi i landet og regioner. 

Finanstilsynets rapport for bruk av fleksibilitetskvoten er basert på tall fra 28 norske banker og filialer av utenlandske banker og omfatter bankene med størst markedsandel i boliglånsmarkedet.

Med unntak av to kvartaler under pandemien har bruken av fleksibilitetskvoten ligget mellom fire og syv prosent. I andre kvartal i år økte bruken av fleksibilitetskviten utenfor Oslo med 0,1 prosentpoeng til 6,8 prosent. 

For Oslo var bruken av kvote 5,8 prosent, en økning på 0,4 prosentpoeng fra første kvartal.

I Oslo er den regelen bankene oftest avviker fra gjeldsgrad, mens det i resten av landet er belåningsgrad. Utenfor Oslo er det også mer bruk av avvik fra bestemmelsene om betjeningsevne og gjeldsgrad. Bruk av avdragsfrihet er lav i begge regioner. 

Forbrukslån

Fleksibilitetskvoten for forbrukslån er på fem prosent for lånetilbyderne. Normalnivået her er rundt to prosent. 

I andre kvartal falt bruken av fleksibilitetskvoten med 0,3 prosentpoeng til 2,5 prosent. Bruken av kvoten har hatt en stigende trend etter pandemien.