I april sendte familien Salomon, ved Hans Hertzog, hans kone Hanne Salomon og bror Leif, en anmodning til Nordea om et møte for å diskutere muligheten for å få tilbake verdien av to gullbarrer som ble konfiskert under 2. verdenskrig. I møtet uttalte banken, ifølge Hertzog, at de ikke på noen måte var ansvarlig for det som skjedde og at de stilte seg avvisende til eventuell erstatningsplikt. 

– Det var et trist resultat av møtet, sier Hertzog til Avisa Valdres. Han mener bankens opptreden i saken er skammelig for en bank som tjener milliarder årlig. 

Nordea uttaler på sin side til avisen at de har stor forståelse for etterkommernes ønske om tilgang til relevant informasjon og ønsker å bidra til dette. 

– Samtidig må vi forholde oss til gjeldende regelverk, blant annet taushetspliktreglene i finansforetakloven. Nordea har derfor gjort søk i våre historiske arkiver, og jobber for tiden med en søknad til Finanstilsynet om opphevelse av taushetsplikten for mappen «Jødisk formue, sier pressesjef Cathrine Graff i Nordea til Avisa Valdres. 

Nordea har tidligere uttalt til Morgenbladet at banken vil åpne sine arkiver om staten gir sin velsignelse til dette. Det vil si at Finansdepartementet må sørge for at finansforetaksloven og forskrifter endres slik at innsyn i forskningsmessig øyemed blir mulig.