Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at innskudd i BSU falt med 4,4 milliarder kroner i løpet av 2022. Innskuddene har tidligere økt hvert år siden ordningen ble innført i 1992, og var på topp i begynnelsen av 2021. Nå er vi tilbake på 2017-nivå, som er 17 prosent lavere enn toppnivået i januar 2021. 

BSU-ordningen, som ble opprettet i forbindelse med skattereformen i 1992, skulle stimulere unge til å spare til egen bolig. Flere innskrenkinger av ordningen, blant annet en halvering av skattefradraget, har kommet de siste årene.

– Hvor lurt var det å gjøre endringer i en ordning som fungerte godt? Når færre unge sparer i BSU, vil det også være færre unge som klarer å spare nok egenkapital til å kjøpe egen bolig, sier Tofteng Eliassen i en pressemelding. 

Regelendringer kan ha påvirket

En regelendring som trådte i kraft i år har redusert skattefradraget fra 20 til ti prosent. Noe som kan ha bidratt til en oppfatning i samfunnet av at BSU ikke lenger er en lønnsom spareform, mener Tofteng Eliassen. 

– Det er helt feil. BSU er fortsatt verdens beste sparekonto, sier hun, og legger til at de fleste banker tilbyr innskuddsrente på BSU på rundt fem prosent, og på toppen får du ti prosent skattefradrag fra staten. 

– Til sammenligning opererer de fleste aksjefond med en forventet avkastning fra seks prosent. Da er det med svingninger og en teoretisk risiko på kort sikt – mens BSU med en avkastning på 15 prosent er garantert, sier forbrukerøkonomen og peker på to andre regelendringer som kan forklare noe av nedgangen i BSU-sparingen: 

Fra 2021 gis skattefradraget for BSU-sparing kun til personer som ikke eier bolig, i motsetning til tidligere. I tillegg ble det mulig å bruke oppsparte BSU-midler til oppussing og vedlikehold av bolig. Disse to faktorene kan ha ført til at mange som eier bolig, men ikke hadde brukt BSU-midlene ennå, valgte å tømme kontoen.

Andre årsaker

Regelendringene forklarer likevel ikke hele nedgangen, mener Tofteng Eliassen:

– Vi ser at det er de unge som tjener mest, som sparer mest. Dermed er nedgangen i BSU-sparing under koronapandemien naturlig, da mange unge mistet ekstra inntekt i perioden. Men sparingen burde gå opp igjen nå som arbeidsmarkedet er strammere.

Samtidig er vi inne i en periode med økte kostnader, og spesielt økte matvarepriser spiller inn på økonomien til hybelboere og studenter. Men de fleste unge jobber ved siden av skole og studier, og vi vet at unge har et relativt høyt forbruk. Det er også flere unge som sparer i aksjer og fond. 

– Sparing vil som alt annet være en prioriteringssak. Vi ser lærlinger og studenter med trang økonomi som prioriterer å fylle BSU-kontoen hvert år, og som heller kniper inn på antall turer på byen eller på forbruket av energidrikke og snacks, sier forbrukerøkonomen, som tror at for noen unge er ikke sparemålet konkret nok. 

– Det blir for abstrakt å «spare til egen bolig». Når jeg viser de unge et håndfast eksempel, blir situasjonsforståelsen en annen. Hvis en førstegangskjøper skal kjøpe en leilighet til tre millioner kroner, trenger hun 450 000 kroner i oppspart egenkapital. Det krever at man har spart i mange år. Jeg pleier å spørre de unge, dersom du ikke skal starte i dag – når da?