I 2022 har renteøkningene fra Norges Bank kommet så tett at én renteheving ikke rekker å få effekt på bankkundenes lommebøker før den neste ble vedtatt.

Denne forsinkelsen i rentehevingene har medført at Norges Banks rentekomité har hatt en vanskelig, og akademisk, jobb å gjøre med å fastsette styringsrenten, uten empiriske effekter å forholde seg til. 

Gjennom høsten har forbruket til de fleste nordmenn holdt seg høyt og nærmest uendret siden pandemiens tiltak ble lettet. Men nå ser DNB-sjef Kjerstin Braathen at folk begynner å stramme inn forbruket. 

– Vi begynte å se det ordentlig for første gang i oktober og november: en avmatting i forbruket. Vi ser klare tendenser til at forbruket går ned, sier Braathen til DN.

Men DNBs tall viser at forbruket til kundene fremdeles er på samme nivå som i 2019, før pandemien. Dette til tross for at inflasjon, energikostnader og renter har økt kraftig og er på et historisk høyt nivå. 

En av de viktigste signalene fra bankene er kontakten med bedriftskundene. 

– Kanskje særlig nettopp forbruket og utviklingen for butikkene. Også der ser vi noe økt etterspørsel etter kassakreditt, som kan fortelle om et økt behov for arbeidskapital. Men også der kommer vi fra et veldig lavt nivå, sier Braathen.