«Norges Bank mener boliglånsforskriften har fungert godt og tar hensyn til disse avveiingene på en god måte. Forskriften gir en klar grense for forsvarlig utlånspraksis og har bidratt til å begrense bankenes utlån til sårbare husholdninger».

Det skriver Norges Bank i et brev til Finanstilsynet.

Samtidig argumenter Norges Bank for at fleksibilitetskvotene gir bankene mulighet til å yte boliglån i brudd med kravene ut fra en kundespesifikk vurdering. Slike kvoter underbygger også bankenes eget ansvar for en forsvarlig utlånspraksis.

Finanstilsynet foreslo mandag en ny forskrift hvor privatpersoner maksimalt skal kunne ha samlet gjeld tilsvarende 4,5 ganger årsinntekten, mot 5 ganger inntekten etter dagens boliglånsforskrift. I tillegg ønsker tilsynet å stramme inn den såkalte fleksibilitetskvoten for boliglån fra 10 til 5 prosent, og 8 prosent i Oslo.

Selv om det nye forslaget skal sikre finansiel stabilitet og forhindre at husholdningenes gjeld blir uforsvarlig høy, er ikke Norges Bank enig.

«Forbrukslånsforskriften synes også å ha fungert godt. Den begrenser utlån til sårbare husholdninger», heter det i brevet. 

DNB frykter ny utlånspraksis kan ramme flere bankkunder 

Vil ha én forskrift

«Norges Bank mener utviklingen ikke tilsier endringer i kravene til utlånspraksis for boliglån og forbrukslån nå. Imidlertid mener Norges Bank at det strengere kravet til egenkapital ved kjøp av sekundærbolig bør gjelde for hele landet og ikke bare i Oslo».

«Norges Bank mener det kan være hensiktsmessig at kravene til utlånspraksis for boliglån og forbrukslån samles i én forskrift. Det vil bidra til å gjøre reguleringen mer oversiktlig og tilgjengelig, samt understreke at det er samlet gjeld i en husholdning som har betydning for finansiell sårbarhet».

Norges Bank mener at gjeldsregisteret samtidig bør utvides til å omfatte lån med pant i bolig, i tillegg til forbruksgjeld som i dag.

Finanstilsynet vil forebygge fremtidig finansiell ustabilitet med ny forskrift