Finanstilsynet har i dag sendt Finansdepartementet et høringsnotat med forslag om en ny utlånsforskrift. I notatet foresår Finanstilsynet å skrote nåværende boliglånsforskrift. Bakgrunnen for innstrammingen er det historisk høye nivået av gjeld i befolkningen

Den foreslåtte forskriften skal erstatte boliglånsforskriften og forbrukslånsforskriften og omfatter alle lån fra finansforetak til privatpersoner, står det i en pressemelding fra Finanstilsynet.

I vurderingen kommer det frem at en stor del av den samlede husholdningsgjelden er i husholdninger med svært høy gjeldsgrad. Høy gjeldsgrad i husholdningene utgjør en betydelig risiko for finansiell ustabilitet, står det i pressemeldingen.

Hensynet til finansiell stabilitet forutsetter at det settes rammer for bankenes utlånspraksis og at forskriftsreguleringen utvides til å omfatte lån til privatpersoner med pant i annet enn bolig.

«Finanstilsynet tilrår videre at kravene i gjeldende boliglånsforskrift og forbrukslånsforskrift strammes noe inn for å motvirke oppbyggingen av gjeld i sårbare husholdninger,» står det i meldingen.

Finanstilsynet foreslår blant annet disse endringene:

• Forskriftsreguleringen av bankenes utlånspraksis samles i én forskrift og utvides til å omfatte lån til privatpersoner med pant i annet enn bolig.
• Maksimalgrensen for låntakerens samlede gjeld ved yting av nye lån reduseres fra 5 til 4,5 ganger brutto årsinntekt.
• Fleksibilitetskvoten for nye lån med pant i bolig settes til 5 prosent for hele landet (i gjeldende forskrift er kvoten 10 prosent, med unntak av lån med pant i bolig i Oslo, der kvoten er 8 prosent).
• Det gis ikke en fleksibilitetskvote for andre lån enn boliglån.
• Det fastsettes ikke opphørsdato i ny forskrift. Forskriften evalueres jevnlig, for eksempel hvert andre år og første gang høsten 2022.