Det er det internasjonale journalistnettverket ICIJ som har fått tilgang til lekkasjen. Aftenposten har som eneste norske avis fått tilgang til dokumentene, som består av 2.100 rapporter om mistenkelige transaksjoner som bankene selv har sendt til amerikanske myndigheter.

Ifølge avisen viser dokumentene at de største bankene godkjenner pengeoverføringer til tross for at de ikke vet hvem kunden er, og at de bistår kunder som er involvert i offentlige svindel- og korrupsjonssaker.

Bankene har selv varslet myndighetene om dette i rapporter om mistenkelige transaksjoner, ofte forkortet til MT-rapporter. Men etter at varselet er sendt, fortsetter de å hjelpe de samme kundene, skriver Aftenposten.

Lekkasjen avslører ikke hvordan myndighetene har behandlet varslene. Dermed er det ikke grunnlag for å si om de beskriver lovbrudd eller ikke.

De store bankene som er omtalt i saken, sier at de ikke har lov til å svare på spørsmål om transaksjoner eller kunder.

Omfattende samarbeid

Det var det amerikanske nyhetsnettstedet Buzzfeed som i første omgang fikk tak i lekkasjen, og som senere har delt den med ICIJ. Til sammen har et team på over 400 journalister fra 110 medier i 88 land jobbet med å undersøke dokumentene.

Undersøkelsene har vist at dokumentene i alt omtaler transaksjoner på over 2.000 milliarder dollar mellom 1999 og 2017, som ble flagget sin mistenkelige av finansinstitusjonene, ifølge ICIJ.

Det at bankene har flagget dem som mistenkelige, trenger ikke å bety at det ligger kriminell virksomhet eller andre kritikkverdige forhold bak transaksjonene.

Flere land

Saken omfatter transaksjoner som er gått mellom banker over hele verden, og noen av dem har gått til og fra kunder hos norske DNB i Norge og utlandet, ifølge avisen.

DNB har selv sendt flere tusen rapporter til Økokrim de siste årene. Men fordi MT-rapportene er hemmelige, kan ikke banken svare på om de i likhet med de amerikanske bankene har varslet om transaksjonene i lekkasjen.

– Det er forbudt for banker å omtale hvitvaskingsmeldinger, så vi kan dessverre ikke kommentere håndteringen av konkrete betalinger. Derfor kan vi heller ikke røpe hvilke saker vi har rapportert til Økokrim selv. Dette er det som refereres til som avsløringsforbudet i hvitvaskingsloven. Men det er ofte slik at en betaling som gir alarm i ett land, også kan gi alarm i et annet land som Norge, sier konserndirektør for kommunikasjon Thomas Midteide i DNB til NTB.

Danske Bank

Danske medier skriver at mistenkelige milliardbeløp også er sendt gjennom Danske Bank i Estland, noe som ifølge Politiken viser at hvitvaskingssaken i Danske Bank er større og grovere enn det som tidligere er kjent.

Blant annet viser varslene fra banker i USA at Danske Bank har betjent narkohandlere, våpensmuglere og mafiagrupper, ifølge det danske nyhetsbyrået Ritzau.

Berlingske har tidligere avslørt at det er sendt opp mot 1.500 milliarder mistenkelige kroner gjennom Danske Banks avdeling i Estland. Avdelingen er i etterkant blitt stengt ned.

Danske Bank ønsker ikke å kommentere opplysningene overfor Politiken fordi de er del av myndighetenes gransking av skandalen, men vedgår at det har tatt for lang tid før de har erkjent omfanget av problemene.

Navngitte personer

Lekkasjen viser hvordan navngitte personer knyttet til korrupsjonssaker, pyramidesvindler, mafiavirksomhet og annen kriminalitet har blitt flagget av bankene for transaksjoner de har gjort.

Ifølge BBC antyder dokumentene blant annet at en av de største bankene i USA kan ha hjulpet en beryktet gangster med å flytte over en milliard dollar.

Den britiske storbanken HSBC skal gjennom sin amerikanske virksomhet ha rapportert inn mistanker knyttet til en pyramidesvindel. Penger koblet til svindelen skal ha blitt flyttet fra USA til Hongkong i 2013 og 2014, og advokater som representerer svindelofrene, mener banken burde ha reagert tidligere enn de gjorde.

Storbanken sier til BBC at de alltid har oppfylt sine rettslige forpliktelser når det gjelder å rapportere slik aktivitet.