De ikke navngitte oligarkene skal ha gjemt seg bak skallselskaper i skatteparadiser. Disse selskapene skal ha foretatt store mistenkelige transaksjoner som viste tydelige tegn på hvitvasking. Det kommer frem i den omfattende rapporten det amerikanske advokatfirmaet Clifford Chance har levert om Swedbanks forretninger i Baltikum, ifølge den danske avisen Berlingske Business.

Politisk eksponerte personer

Utover oligarkene skal det også ha vært med ytterligere seks personer i eierkretsen, som var såkalt "politisk eksponerte personer". Ifølge hvitvaskingsloven er det personer som bankene skal kontrollere ekstra nøye, fordi det er større risiko for korrupsjon. 

Informasjonen har fått flere til å reagere. 

- Oligarker med tette bånd til Kreml er politisk eksponerte personer og bør ikke være kunder i en stor nordisk bank, sier den svenske økonomen og Russlandseksperten Anders Åslund til Berlingske Business.

Saksøkt for 4,1 mrd.

Hvitvaskingsskandalen i de baltiske land har allerede fått store konsekvenser for de to bankene og deres sparkede konsernsjefer. 

I februar i år ble det kjent at en gruppe på 155 institusjonelle investorer, deriblant Norges Bank Investment Management, som forvalter Oljefondet, saksøker den tidligere konsernsjefen i Danske Bank, nordmannen Thomas Borgen, for 2,7 milliarder danske kroner, drøyt 4,1 milliarder norske kroner. Ifølge det belgiske rådgivningsselskapet Deminor Recovery Services som organiserer gruppesøksmålet, mener saksøkerne at de ble villedet av Thomas Borgen og at de derfor vil ha tilbake tapte aksjeverdier. 

Også Danske Bank har mottatt søksmål i milliardklassen og i april i år ble det kjent at Danske Bank har rettet et søksmålsvarsel mot Borgen. Det handler om at banken forbeholder seg retten til å saksøke utvalgte tidligere medlemmer av toppledelsen, i tilfelle Danske Bank skulle bli dømt til erstatningsansvar eller på andre måter skulle bli funnet ansvarlig. 

Innkalt til avhør

Swedbanks tidligere konsernsjef, danske Birgitte Bonnesen, er også i trøbbel. I forrige uke meldte den svenske Ekobrottsmyndigheten at Bonnesen er innkalt til avhør og vil bl delgitt mistanke om forbrytelser. 

I februar 2019 avslørte graveprogrammet "Uppdrag Granskning" i Sveriges Television at det var gjort omfattende transaksjoner gjennom bankens estiske filial som kunne være hvitvasking. En uke etterpå avslørte Dagens Nyheter at bankens ledelse hadde informert flere store aksjeeiere om den kommende avsløringen uten at småsparere eller markedet ble informert. Dagen etter påbegynte Ekobrottsmyndigheten etterforskning av ulovlig insiderinformasjon. Denne er senere blitt utvidet med mistanker om grovt svindleri. 

- Selv om vi skjønner at aktor vil granske det som har skjedd, er vi overbevist om at aktor og Ekobrottsmyndigheten etter avhørt vil skjønne at hun ikke har gjort noe feil, sier Bonnesens advokat Per T. Samuelsson til Dagens Nyheter. 

Til saken hører at Birgitte Bonnesen var sjef for Swedbanks virksomhet i Estland, Latvia og Litauen i perioden 2011-2014, da deler av den mistenkte hvitvaskningen skal ha funnet sted. 

I slutten av mars i år avsluttet finanstilsynene i Sverige og Estland sin etterforskning og konkluderte med alvorlige brister hos banken, og at banken må betale fire milliarder kroner i sanksjonsavgift til det svenske finanstilsynet.