Særlig det sistnevnte kom overraskende for de fleste. Analytikernes forventninger i forkant spriket veldig og gikk fra 2,5 milliarder kroner på det mest optimistiske til 4,8 milliarder i den andre enden av skalaen. Medianestimatet fra tolv analytikere lå på 3,8 milliarder kroner.

Så når Kjerstin Braathen la frem fasiten på 2,1 milliarder kroner kunne kontrasten til første kvartal ikke ha vært større.

Da ble resultatet lagt frem digitalt, tapsavsetningene var mer enn dobbelt så store og usikkerheten om fremtiden maksimal. Nå var det stort sett glade miner, positive tall og analytikere og journalister til stede i DNBs auditorium.

Hadde du sett for deg dette når dere la frem forrige resultat?

– Kontrasten mellom den verden vi opplevde ved inngangen til dette kvartalet og utgangen av det, er noe vi aldri har opplevd maken til. Gjenopphentingen med rekordhøy aktivitet i boligmarkedet, et så aktivt kapitalmarked og netto innflyt på forvaltningssiden i alle tre månedene – det er langt mer positivt enn jeg hadde turt både å håpe og forvente, sier Kjerstin Braathen til FinansWatch.

Hva skyldes dette?

– En kombinasjon av flere faktorer. Først og fremst har myndighetenes suksessfulle tiltak, særlig hva gjelder å begrense sykdommen, ført til at tilliten kom tilbake raskt og at forbruket tok fart igjen. Men myndighetene traff også med tiltakene for å kompensere for dem som ble permittert. Arbeidsledigheten er allerede nå under fem prosent. Selv om det finnes usikkerhet knyttet til bildet utenfor Norge, går alle utviklingstrekk her hjemme i riktig retning, sier Braathen.

Braathens finansdirektør Ottar Ertzeid bekrefter bildet av at det meste peker i riktig retning.

– Ser man på resultatregnskapet så var nesten alle linjene positive, netto renteinntekter var litt over forventningene, provisjon og gebyrer ti prosent over og inntekter fra livselskaper og andre veldig mye høyere. Når du kombinerer det med at tapene var over 40 prosent lavene enn analytikernes forventninger, blir sluttresultatet veldig positivt, sier han

Business as usual – nesten

At det nesten er «business as usual» for DNB igjen merkes også på at mesteparten av tapsavsetningene i andre kvartal kommer fra én bransje – offshore. 1,9 av de 2,1 milliardene er knyttet til den sektoren. Andre bransjer, og personmarkedet, er nesten helt upåvirket, noe som veldig få så for seg for tre måneder siden. Tapene på utlån til personkunder er faktisk lavere i andre kvartal i år en samme periode i fjor.

Et resultat på litt over fem milliarder kroner etter skatt, også det langt, langt over det markedet forventet, bidrar til et annet «rekordtall» for DNB. Kapitaldekningen i kvartalet endte på 18,2 prosent, opp 0,5 prosentpoeng fra forrige kvartal og gjør at banken har en høyere margin til kapitalkravene enn noensinne. Riktignok etter att myndighetene senket den motsykliske kapitalbufferen med 1,1 prosentpoeng tidligere i år.

– Det har vært mye fokus på kapitaldekningen både hva gjelder tapsbærende evne og i forhold til utbyttespørsmål.  Styrkingen gir jo oss vekstkapasitet fremover, og det øker selvfølgelig også troen på at det kan bli utbyttebetalinger fremover, sier finansdirektør Ottar Ertzeid, uten å utdype nærmere om det faktisk vil bli betalt utbytte senere i år.

Hvorfor har dere klart ikke bare å beholde men øke kapitaldekningen?

– Det er flere faktorer. Porteføljekvaliteten har holdt seg bedre enn fryktet. Den såkalte negative migrasjonen har vært mindre. Det andre er at resultatgenereringen har vært større. I tillegg er det mulig at analytikerne har undervurdert styrkelsen av den norske kronen i kvartalet, sier Ertzeid.

DNB tar tap på nesten seks milliarder

DNB Markets med milliardrevansj

DNB-ansatte ble omrokkert internt for å takle koronapågangen fra bedriftsmarkedet